Av Preben Grimnes, Eneco AS

Jeg stiller meg undrende til en del av de antakelser som gjøres. Herunder først og fremst antakelse om at fremtidig strømpris vil ligge lavere enn det som er tilfellet i dag. Jeg kan ikke se at denne hypotese underbygges på noen måte.

Situasjonen i Norge i dag er at vi produserer mindre strøm enn det vi forbruker. Ut ifra økonomiske prinsipper skal det føre til en høyere pris på strøm. Ser vi videre på utviklingen i strømpris de seneste fem år, som viser en kraftig stigning, gir heller ikke det grunnlag for å hevde at vi i årene som kommer vil se en lavere strømpris for private forbrukere.

Slik situasjonen er i dag betaler en privat forbruker av strøm i Bergen 30 øre i nettleie til BKK Nett ved et forbruk på 20.000kWt. 2/3 av nettleien bestemmes ut fra forbruk. Resterende 1/3 er et fastbeløp. Videre betaler han 9,5 øre i elektrisk avgift eksklusiv moms.

I regneeksemplene BT opererer med for å kartlegge eventuell lønnsomhet av varmepumpeinvestering opererer avisen med priser fra 50–60 øre inkludert nettleie. Dette tilsvarer en strømpris på 13–21 øre eksklusiv elavgift, moms og variabel nettleie. Så langt i år har enkelte leverandører tilbudt strøm innenfor dette prisområdet deler av sommeren. Ellers har prisene ligget til dels svært mye høyere. Ser vi på utvikling i strømpris siden 1999 er prisene mer en fordoblet.

Jeg vil si noe om antakelsene rundt varmebesparelser som fremkommer i reportasjen. Det henvises til undersøkelser i Sverige, der kunder er misfornøyd med at de ikke sparer så mye strøm som forespeilet. Hva kundene i Sverige er forespeilet er vanskelig å uttale seg om, men det som er en realitet, er at et kystklima som det vi har på Vestlandet, med en høyere middeltemperatur enn hva som er tilfellet i Sverige, vil gi en bedre effekt på varmepumpe.

Å operere med en effektfaktor på 2, dvs. at forholdet mellom strøm som sendes inn i pumpen og det du får ut i energi som varme er 1 til 2, er ifølge data vedrørende pumpenes effekt fra varmepumpeprodusenter i beste fall et svært beskjedent overslag ut fra klimaforhold på Vestlandet. Vanligere er det å regne en effektfaktor rundt 3.

Det har vært mye rart å lese om varmepumper de seneste årene og det meste er kommet varmepumpen til gode. Sånn sett fungerer BTs artikkel som en motvekt til dette. Mest hensiktsmessig er det imidlertid at den informasjonen som blir gitt er objektiv og reell. En varmepumpeinvestering er for mange husholdninger en relativt stor investering og den informasjon de skal forholde seg til må være så nøyaktig som mulig ut fra forutsetningene.