Når vi mennesker gjør noe galt, kan vi fengsles som straff for vår forbrytelse. Dyr som holdes innesperret i sirkus har aldri gjort noe galt, de berøves sin rett til frihet kun fordi vi skal ha fornøyelse av å se på dem, og de lider under det. Elefanten er det sirkusdyret hvor det tydeligst er dokumentert adferd som viser vantrivsel.

Elefanter er sosiale dyr som kan leve i opptil 70 år. I naturlig tilstand er de sterkt knyttet til flokken og familien sin. De verner om hverandre, og de sørger når medlemmer i flokken faller fra. Hver flokk har sin leder, og de voksne tar kollektivt ansvar for ungene i flokken. I naturlig tilstand er de lite i ro, de beveger seg gjerne over store områder, de har en velutviklet hukommelse, de leker, de bader for å ivareta huden sin, og de har en nyansert kommunikasjon med hverandre.

Elefanter hører til i land med et helt annet klima enn vårt, de kan aldri tilpasse seg et liv med transport og oppbevaring i trange, mørke vogner, gjerne lenket fast i tillegg. Nesten 90 prosent av tiden tilbringer de i vognene, og dyrene lever under forhold som klart strider mot dyrevernlovens §4. Norske myndigheters krav om smittehygieniske tiltak bidrar også til at sirkusdyr knapt kommer utenfor vogner og manesje. I 1997 uttalte Rådet for dyreetikk at elefanten i norske sirkus er i en særstilling med hensyn til liten bevegelsesfrihet, og at de preges av stereotyp atferd. Undersøkelser viser at de opptil 25 prosent av tiden preges av unormal atferd. Fordi de er store og sterke dyr, må de også kontrolleres mer enn andre dyr i sirkus, og frustrasjonen deres har noen ganger ført til angrep på mennesker. Siden 1990 er det kjent at minst 46 mennesker er drept og langt flere skadet etter angrep fra sirkuselefanter. Dette har ennå ikke skjedd i Norge, men det gir grunn til ettertanke,

For å kunne vise frem dyr i sirkus kreves spesiell dispensasjon jfr. dyrevernlovens §15. Landbruksdepartementet har vanligvis praktisert å gi dispensasjon for husdyr som hører til i vårt land, men dessverre med enkelte unntak, som for elefant.

Barn som opplever fremvisning av stolte dyr som underkuete fanger i unaturlige omgivelser, har ingen læring av dette. I naturlig tilstand er det ingen elefanter som balanserer på ett bein eller marsjerer utspjåket i ring inne i et telt. Naturprogram på tv eller film og video med dyr som utfolder seg i naturlige omgivelser på egne premisser har en helt annen opplysningsverdi. Dersom barn skal lære å forstå og respektere dyr og natur er sirkusmanesjen ikke stedet for å søke verken kunnskap eller underholdning.

Det er ikke akseptabelt å utsette dyr for lidelse og fornedrelse for at vi skal forlyste oss. Det er ikke greit at barn møter dyr på denne måten. Sirkus har tradisjon i Norge helt tilbake til 1835. La oss fortsette å ta imot sirkus som et vårlig innslag i Bergen, men la oss forlange sirkus uten dyr og dyreplageri.

JENNY CECILIE OLSEN,NESTLEDERDYREBESKYTTELSEN NORGE