Debatt

Av Arne Dahl,

Bergen

Hvordan det er mulig for våre fremste kristne forvaltere stadig å demonstrere sin manglende forståelse av Midtøsten-problematikken slutter aldri å forbause meg. Biskop Ola Steinholt sin sterke kritikk av jødenes fremferd mot palestinerne, er i så måte helt typisk. Han kaller jødenes fremferd for hensynsløs og brutal, og finner det på sin plass å sende en skarp kritikk om dette til Israel.

Denne kritikken retter seg altså mot det folket han har fått sin religion fra, og som har sikret ham en lang og trygg tjeneste i vår kirke.

Er det hensynsløst og brutalt å jakte og fange opp dem som myrder og lemlester ens eget folk?

Hva i alle dager mener biskopen jødene skal gjøre?

Ifølge den viktigste læreboken for vår kirke, Bibelen, vil Vårherre sende straffedom over jødene om de gir fra seg noe av råderetten de er blitt satt til å forvalte over hans land. Det er jo dette de er utvalgt til. Hvorfor er det så fryktelig vanskelig å akseptere denne klare og sentrale del av vår tro?

Det bør være et tankekors for mange av oss, at eldre jøder som overlevde holocaust, ofte kaller de kristne for «Våre farlige venner».

Jeg må innrømme at det ikke alltid er like lett å slå fast om hva som er Bibelens svar på våre spørsmål, men det vi allerede har fått svar på, må en vel kunne enes om.

Jeg tenker på jødenes hjemkomst, og alle profetiene som nå oppfylles rett foran våre øyne.

Jeg var 8 år gammel da nazistene hentet 12 av våre naboer på Møhlenpris i Bergen høsten 1942, for så å sende dem videre for «Den endelige løsning». Innen et par måneder var gått var alle henrettet. Disse 12 var i alderen 18 måneder til 70 år, og hadde det samme grunnlag for sin dødsdom som dagens innbyggere av Israel har: De var alle jøder.

Den eneste jeg husker som reagerte kraftig på dette dramaet i vårt nabolag, var min bestemor. Hun fortalte blant annet om at jødene en gang i fremtiden skulle komme hjem til Israel, flygende på store fugler som det gnistret av.

Hun hadde troen, og det var nok for henne. Nå ser vi med våre egne øyne at Vårherres løfter til jødene stadig oppfylles, men tross klare advarsler gjennom profetene, klarer eller vil vi ikke ta det inn over oss.

Jeg er redd for at de samme krefter som gjorde «Møhlenpris-tragedien» mulig, er like virksomme i dag, om enn i en ny «innpakning».

Og er det slik at en vil det aller beste også for de hardt prøvede palestina-araberne, så må en si det til dem som det er. Da kan en benytte seg av en av Bibelens klare advarsler, for eksempel Jer. 12:14-17.