I Lov om fritids— og småbåter (2001) ble det gitt et generelt forbud mot vannscootere. Begrunnelsen for forbudet var todelt: a) støyen og b) ulykkesrisikoen for andre sjøfarende.

I loven ble kommunene gitt adgang til å fravike forbudet gjennom lokale forskrifter, men under forutsetning av at «bruken ikke skal medføre fare for ferdselen eller allmennheten eller ulempe i form av støy eller andre forstyrrelser, og heller ikke medføre fare for nevneverdig skade på dyre- og plantelivet».

Da er det mildest talt oppsiktsvekkende at Bergen kommune i utkastet til kystsoneplan regulerer inn et stevneområde for vannscootere i Hjellestadviken, mindre enn 100 meter fra nærmeste bolig!

Etter noen års erfaring kan vi bekrefte at bruken av vannscootere medfører en voldsom støyforurensning. Ferdsel med vannscootere er motorsport, men uten krav til støyskjerming som regulerer andre former for motorsport. Ved å legge et stevneområde tett på boområder, eksponeres mange mennesker helt unødig for fullstendig uakseptabel støy.

Vannscootere kjøres i svært stor fart. Når det arrangeres stevner for vannscootere, medfører dette betydelig risiko for all annen virksomhet i området. Stevneområdet er plassert midt i et område der mange barn leker med joller og gummibåter, og det sier seg selv at dette er en spesielt risikoutsatt gruppe.

Gjennom en midlertidig kommunal forskrift er vannscooterne tildelt et øvingsfelt i Raunefjorden i grenseområdet mot Sund kommune. Avstanden fra øvingsområdet til fastlandet gjør støyen til et mindre problem for boområdene, og vi som bor ved eller ferdes på sjøen kan dessuten faktisk styre unna området. Den muligheten finnes ikke når stevner arrangeres midt i Hjellestadviken!

Den enkleste løsningen på vannscooterproblemet er at stevner henvises til øvingsområdet i Raunefjorden. Vannscooteraktiviteten reguleres gjennom en kommunal forskrift som skal vurderes i sammenheng med Kystsoneplanen. Vi håper de politiske partiene håndterer et så konkret miljøproblem!

SVEIN BERG