Opposisjonen må ta ansvaret dersom strømprisen stiger fordi Statkraft har blitt enerådende i det norske strømmarkedet.

Oslo kommunes eventuelle salg av sine aksjer i Hafslund har skutt fart i en debatt om eierskapet i norsk kraftsektor. 1. mai sto Jens Stoltenberg så å si med beina i Sarpefossen og advarte mot at finske Fortum skulle få kjøpe Hafslund. Arbeiderpartiet fremmet senere fem forslag som skal sikre at kraftressursene forblir på norske hender. Etter en uansvarlig kort saksbehandling fikk de sammen med SV og Frp bare flertall for ett forslag; nemlig å tilføre Statkraft 10 milliarder kroner. Det føyer seg inn i rekken av dårlig bearbeidede forslag som har passert Stortinget. 12. mai vedtok det samme flertallet en endring i konkurranseloven, uten å sjekke om lovteksten var holdbar. Intensjonen i lovendringen var å sikre at Statkraft skulle bli enda større på det norske markedet. Det betyr en svekket konkurranse i energimarkedet, noe som vil føre til høyere strømpris for kundene. Forbrukerrådets direktør Erik Lund-Isaken sier til Forbrukerportalen.no 4. juni at dersom Statkraft skal få dominere det norske markedet, er det ikke til det beste for norske strømkunder. Vi vil ikke at Statkraft skal bli større i det norske markedet i dagens situasjon. Det vil Ap, SV og Frp. De må da ta ansvaret dersom strømprisen stiger fordi Statkraft har blitt for enerådende i det norske strømmarkedet. Det var nok en strek i regninga for Ap at Statkraft i Aftenposten 18. juni gjorde det klart at de ikke ville kjøpe Hafslund. Flertallet som sikret Statkraft 10 milliarder har derimot svært ulik oppfatning av hva Statkraft skal gjøre med denne ekstra egenkapitalen. Frp vil at de skal bli sterke i Norden og Nord-Europa, SV og Ap vil at de skal bruke pengene til å sikre nasjonalt eierskap i norske kraftselskaper som er til salgs. Vi har spurt disse partiene om de er enige om kriteriene for hvordan Statkraft skal bruke disse pengene. De har ikke gitt oss svar. Sannsynligvis fordi de ikke greier å bli enige om det.

Det må bli attraktivt for investorer å bruke kapitalen sin i Norge. Dette gjelder også i kraftsektoren. Panikklovgivning og innfallsforslag som vi har vært vitne til den siste tiden har aldri skapt rammevilkår som skaper en slik interesse, snarere tvert imot. Det kreves av oss som politikere at vi blir enige om hvordan vi skal forvalte disse ressursene i fremtiden. På samme måte som Statoil ble omgjort til aksjeselskap gjennom et bredt forlik i Stortinget, mener vi at fremtiden for norsk kraftsektor må bestemmes gjennom er bredt samarbeid mellom partiene på Stortinget. Vi ønsker størst mulig grad av nasjonalt eierskap i energisektoren, og mener at det norske politiske miljøet i fellesskap må ble enige om hvordan vi skal sikre fortsatt kontroll over denne viktige naturressursen. Vi inviterer herved til denne dugnaden.

BROR YNGVE RAHM OG INGMAR LJONES KRFS MEDLEMMER I STORTINGETS ENERGI— OG MILJØFRAKSJON