Hvem er mest opptatt av utdanning, hvem er mest opptatt av de eldre og hvem vil bruke mest av oljepengene på å sikre velferden til alle landets innbyggere? Jeg synes det er flott av de vil ta ansvar, og jeg synes det er flott at de ønsker å bruke et gitt antall millioner ekstra på f.eks. sykehus, gratis skolebøker, kollektivtransport og slike ting.

Men er det noen som spør hvordan pengene brukes etter at de er bevilget? Er det noen som kontrollerer at de offentlig ansatte innkjøperne virkelig gjør sitt beste for å få mest og best mulig for pengene?

Det hjelper ikke å bruke 300 millioner ekstra i helsesektoren dersom de blir brukt på smågodt og video – eller på et apparat som bare blir stående og støve ned på et lager. Blant selgere er det allment kjent at til det offentlige kan man selge hva som helst, for de bryr seg ikke likevel – er det betryggende når vi vet at det er våre skattepenger de bruker?

Ethvert privat foretak må snu på kronene og satse på rimelige kulepenner fremfor de forgylte, de må slokke lyset når de går for dagen og de kan ikke reise på kurs i ukevis, nettopp fordi de er nødt til å vurdere nytten opp imot prisen – jeg tror det heter kostnadsbevissthet.

Jeg kan til dels forstå også offentlig ansattes frustrasjoner som drukner i papirmengder som ikke gagner noen andre enn de som selger arkivskap. Mennesker som virkelig trenger hjelp må ofte vente i månedsvis fordi saksgangen er så lang at noen i verste fall dør på gaten, noe vi smertelig har fått erfare det siste året.

Dersom man hadde tatt en revisjon av det offentlige – staten, fylkeskommunen og kommunen – og klart å kutte bort alle de tingene som koster penger og som ikke gir noen form for nytte, da er man kommet et godt stykke på vei. Da er jeg overbevist om at man får frigitt så store mengder penger at man kan tilby hotellstandard til alle de eldre, egne pc-er til alle skoleelever og la oljepengene fortsatt kose seg i fondet sitt. Den politikeren som kan love meg å begynne i denne enden, skal få min stemme til høsten!

SVEN HOPE