Det synes som den politiske diskusjon i dag kun fokuserer på enkeltsaker, uten å se hva som binder dem sammen, og i hvilken helhet de egentlig hører hjemme, og hva helheten består i. Mens ideologiske teorier er kommet i bakhånd og er nærmest å regne som avleggs, og politisks ukorrekt å diskutere.

De gamle ideologiske teoriene, som modig forsøkte å forklare helheten, inneholdt også til en viss grad romanse og visjoner.

Nå er det om å gjøre å vinne velgere på enkeltsaker. Partiene forsøker å finne ut hvilke enkeltsaker som fenger og opptar flest mulig, og hvilken mening de fleste av oss har for så å hevde at det er nettopp det som er deres politiske program.

Hvor er det blitt av ærligheten og kampånden for ens sanne overbevisning: Dette mener vi fordi vi tror at dette er den rette løsningen i tråd med partiets ideologi.

Er ikke politikk det å forsøke å overbevise andre om ens mening, og ikke det å finne ut hva flest mener for så å hevde det? Når får vi et politisk parti som tør å stå for hva de mener, uavhengig av opinionsmålinger, motemeninger, og om politiske motstandere har samme oppfatning ?

Dagens politikere synes å mene at verden i dag er blitt for kompleks og diversifisert for individuelle ideologiske teorier til å gi oss en sammenhengende forklaring på det hele. De argumenterer med at det ikke finnes noe hele, men at det bare er en evig rekke av enkeltsaker.

Vi var i det forrige århundre opptatt av å sette spørsmålstegn ved det meste, også ideologiene. Ideologiske teorier ble brutt ned til fragmenter – for så å bli verifisert og forstått, men så skulle de rekonstrueres igjen – men det er denne siste operasjonen som ikke gikk like greit. Vi er i dag etterlatt med uendelig mange fragmentgrupper av teorier og meninger om enkeltsaker, som ingen klarer å sette sammen, og som i feil setting i stedet ofte motsier hverandre. Helheten de før ga uttrykk for er blitt borte.

En ensidig fokusering på enkeltsaker stjeler ikke bare evnen til å se de store sammenhenger, men også lysten. Hver for seg har enkeltsaker en tendens til å fremstå som kjedelige og tørre, og visjonen og romantikken som de ideologiske teorier ga uttrykk for er forsvunnet.

De ideologiske teorier forsøkte å forklare helheten og fortelle oss hvordan ting og tang hang sammen. Er det rart at færre og færre finner det lystbetont å interessere seg for politikken? Kritikk av bestående detaljer og enkeltsaker kan kun bli troverdig og nyttig når den brukes og forstås innenfor sammenhengen av helheten. Dagens politikk har vist liten fornemmelse for dette.

Å forstå menneskets natur og behov er nøkkelen til å forstå samfunnets optimale eksistens, og derav enkeltsakers mest hensiktsmessige løsning, hvilket var hva de gamle ideologiske teorier søkte å gjøre.

Av Anne H. Marsøe