Av Gunnar Kvåle

Det politiske flertallet i Os består som kjent av Frp og Høyre, og spesielt i spørsmål som gjelder verdier er det tydelig, både i Os og i nasjonal sammenheng, at disse to partiene i svært mange saker inntar standpunkt som står i sterk kontrast til både KrFs og andre partiers syn. Dette gjelder spesielt spørsmål om hvordan vi ivaretar fellesskapets verdier og omsorg for de svake i samfunnet, i Norge og internasjonalt.

Ett eksempel er holdningen til bistand og omsorg for de aller fattigste i verden. På Solstrand understreket Bondevik sterkt at også vi i Norge har ansvar for å bidra til å forhindre at tusenvis av barn i u-land daglig dør på grunn av fattigdom og sult. Både KrF og de andre sentrumspartiene er her på linje med Ap og SV som står for at vi burde kunne øke bistandsbudsjettet. Frp vil som kjent kutte så og si hele vår bistand til fattige land, og Høyres forslag er å kutte bistandsbudsjettet med 20 prosent som svarer til hele 2,5 millarder kroner! Dette er nødvendig for at disse partiene skal kunne finansiere skattelette til de rikeste i Norge!

Alkoholpolitikken er et annet eksempel. Her står Frp og Høyre for en politikk som fører til større forbruk, spesielt blant de unge, gjennom en sterk liberalisering av salgs— og skjenkebevillinger og lavere avgifter. De andre partiene prøver å føre en politikk som i større grad vil begrense de velkjente skadevirkningene av fri flyt av alkohol. Dette har kommet klart fram gjennom stemmegivning som gjelder alkoholpolitiske spørsmål, både i Os kommune og nasjonalt.

Holdninger til fellesskapets ressurser er et tredje eksempel på denne klare skillelinjen mellom de politiske partiene i Norge. Politikken for forvaltningen av strandsonen viser dette. Siden Frp og Høyre kom til makten i Os kommune har så og si alle som har søkt om dispensasjon fra strandloven for hyttebygging fått innvilget løyve. Dispensasjonene er oftest gitt mot de andre partienes stemmer.

Jeg har nevnt noen kjerneområder som viser hvordan partienes verdiforankring slår ut når det kommer til praktisk politikk, og listen over saksområder som viser de samme skillelinjene kunne vært adskillig lengre. Dette viser at vi i verdispørsmål har fått en klart todeling mellom partiene, ikke etter det gamle mønsteret «sosialistisk» og «borgerlig», men etter en verdiskala der Frp og Høyre står for en liberalistisk politikk som vil tjene de rikeste og sterkeste blant oss, mens de andre partiene står for en politikk der solidaritet med de svake og vern om fellesskapets verdier står sentralt.

På bakgrunn av dette undrer det meg at Bondevik ikke sterkere utelukker et regjeringssamarbeid med Høyre etter valget. En slik regjering vil i mange saker være avhengig av støtte fra Frp. BT sitt oppslag etter debattmøtet på Solstrand hadde overskriften «Bondevik frir til Høyre». Dette er ikke dekkende for det som kom fram i debattmøtet, men er kanskje mer dekkende for Bondevik sin mening og KrF sine holdninger på sentralplanet. Jeg tror at mange av KrFs velgere lokalt klart ser at om politikken skal forankres i kristne verdier, er det adskillig mer å oppnå gjennom et samarbeid mellom sentrumspartiene, Ap og SV. Situasjonen i Os kommune et godt eksempel på dette. Hvis KrF skal beholde sin troverdighet som et «verdi-parti» må Bondevik derfor utelukke regjeringssamarbeid mot høyre etter valget.