Skulle siste rest av tvil ennå ikke ha forduftet, så ta banen opp til Fløyen og se Vågen ovenfra! På et bakteppe av irrgrønne kirketårn, ligger rundt Vågen et konglomerat av historiske og moderne bygg, og langs kaiene, både ute og inne, er det livlig ferdsel og kommers.Ved kai ligger en blanding av rutebåter, oppsyns— og lasteskip, supplybåter, fiskefartøy og til tider fritidsbåter; med «Statsraad Lehmkuhl», havnens dronning, i midten.Polert av tusens års historie stiller Vågen fortsatt i særklasse som Bergens offentlige rom nr.1, og er det som besøkende både fra fjern og nær husker som byens ansikt. Vil du finne nullpunktet i Bergen sentrum, må du enten være svømmedyktig eller ha båt. På samme måte som øynene er sjelens speil, gjenspeiler Vågen essensen i Bergen sin seiglivete og ennå morgenfriske sjel.I de siste femti år har den likevel gjennomgått store endringer. Den travle sjøverts trafikk er blitt avlastet av Busstasjonen og Flesland flyplass. Trikken klemter ikke lenger langs Torget, og budene med håndkjerrer og blanke lueskjermer er borte; kullrøyken og dampfløytene likeså.Havnen skal og må leve i den tiden den er i. Like viktig er det at den samtidig på en naturlig og verdig måte ivaretar og viser fram Bergens lange og stolte tradisjon som sjøfartsby og som sjøverts handels- og transportsentrum. Her er det ikke snakk om et enten eller, men om et både og. Dette bør òg være siktemålet når byens styrende og administrerende instanser med det første skal ta standpunkt til spørsmålet om å prioritere et kaiavsnitt for et fåtall av byens egne tradisjonelle fjordabåter og rutebåter.Klassiske fjordabåter som M/S «Granvin» og D/S «Oster», og senere «sjøbusser» som for eksempel M/S «Midhordland» og M/S «Bruvik» er typiske representanter for perioden mellom seilskip og moderne lokaltrafikkfartøy. På vegne av de miljøer som bl.a. med stor frivillig og personlig innsats og entusiasme holder slike båter gående, vil jeg appellere til byens myndigheter om å stille deler av Bryggen, helst området nær skur 11, til rådighet for dette formålet. Her er det mest opprinnelige miljøet og den mest naturlige tilhørigheten for disse båtene. For å skape et mer helhetlig havnemiljø bør de også ha anledning til å ligge best mulig samlet. Bortsett fra kanskje i fellesferien, vil det fortsatt være igjen rikelig plass til fritidsbåter og andre fartøy. Skulle det midt i sommersesongen bli litt trangere om saligheten for fritidsbåtene som gjerne vil ligge innerst i Vågen, finnes det alternativer. Det må iallfall være mulig å finne en bedre løsning enn det en har i dag; ved at indre havn til tider er smekkfull av private fritidsbåter i plast, mens byens maritimt tradisjonelle fartøyer ligger spredt, og for det meste i utkanten av allfarvei. Byens ovenfor nevnte sjel trenger her et løft.Det byens handelsstand kanskje måtte frykte å forlise ved dette, vil de ha gode muligheter for å ta igjen ved den livlighet som oppstår på kaiene rundt disse veteranbåtene. Når havnen innenfor et avgrenset område har både «Statsraad Lehmkuhl» og/eller til enhver tid en eller flere av disse båtene, har man på et stedsriktig og viktig punkt styrket Vågen som attraksjon, og vil samtidig etablere et velegnet utgangspunkt for den turvirksomhet som båtene har. Et samarbeid mellom fjordabåtene vil da også lettere kunne etableres. Skiltet som viser «Bergen og Omland Dampskipsekspedisjon» venter på å bli hengt opp. Både i fylkets og kommunens museumsplaner er veteranbåthavn et viktig moment. Det vites også at Sjøfartmuseets ledelse ser positivt på et slikt forslag. Det bør ellers være mulig å finne en forståelse og et økonomisk arrangement, slik at et kaiareal kan avsettes til «fjordabåthavn» uten at havnemyndighetene opplever for store ulemper eller tap. En annen innvending kunne være at ordningen ville medføre konkurransevridning overfor andre maritime turoperatører. Da må en huske at dersom en skal klare å bevare disse fjordabåtene, krever det noe ekstra. Det var jo nettopp fordi de ikke lenger var fullt konkurransedyktige, at de i sin tid ble faset ut. Vil man ha dem med seg videre, må nødvendigvis forholdene legges til rette. Hvis ikke, har man mer eller mindre sagt at de stiller innenfor samme interessesfære for byen som dagens kommersielle fartøy. Kunne man ikke bli enige om at byens sjel, der den ennå vandrer langs bryggekantene, fortjener aldri så lite bedre enn som så? Bergen er både et handelssentrum og et kultursentrum. Vågen; byens øyensten, er også begge deler. La det synes. Det vil byen tjene på!