Jeg har selv vært rusmisbruker i 25 år og vet hva jeg snakker om. Rusmisbruket begynte da også på skolen i min tid som eksperimentering og flørting med de forskjellige stoffene, men det begynte også og fortsatte fordi mange av oss var nysgjerrige og usikre ungdom som lett lot seg påvirke av negative trender og miljøer.

Jeg vet også at vi var i sterk opposisjon til skole og samfunn, generelt fordi samfunnet etter vår mening valgte de letteste veiene med straff på straff istedenfor å lage en dialog for å hjelpe oss så valgte alltid mennesker i forskjellige maktposisjoner som for eksempel: Ledere i skole, fritidsklubber, kuranstalter, fengsler m/sitt fengselsvesen og rettsvesen straff fremfor å prøve å finne måter å løse problemene på som kunne være mer konstruktiv for den enkelte og samfunnet. Man kan i ettertid fabulere om det var rett eller galt å prøve med rå makt og straff før man prøvde å hjelpe på forskjellige måter i tillegg til å forsøke med det gode.

Jeg føler i alle fall med elevene og deres foreldre som skal takle den utvisningen som elevene har fått for sin flørt med stoff, for jeg vet at de vil bli stigmatisert etter denne episoden for resten av skoletiden med de fordømmende holdinigene det fører med seg for den enkelte familie.

Men det verste er at utvisningene fører til at holdninger fra de utviste elevene selv, som går på hat og trass, på samme måte som jeg selv følte det når samfunnet kun var ute etter å straffe og ikke hjelpe, for å gjøre det lettest for seg selv, og i dette tilfellet er det skoleledelsen som har valgt en altfor lettvint løsning.

Elevrådet skulle vel være et organ som førte saken til deres egne elever, i stedet så går de ut sammen med rektor Knut Jørgen Holch mot sine medelever. Slike aksjoner og holdninger skaper tapere både på lang og kort sikt, fordi mange av de elevene som er blitt stigmatiser vil føle seg utenfor i skole og samfunnssammenheng i lang tid fremover med de følger det kan få med tanke på fortsatt rusmisbruk. Mye kan også skje på 10 dager når de er utvist fra skolen og jeg skulle ha likt å spørre elevrådet og rektor om det primære var å straffe eller å hjelpe skolen og de utviste elevene til ikke fortsette sitt misbruk. Hvis det var det siste så har de vel tatt en sjanse.

Jeg tror at det hadde vært mye bedre å prøve å hjelpe de som har brukt stoff på skolen ved å snakke med den enkelte og lage egne støttegrupper for hver eneste elev slik at de ikke fortsatte sitt misbruk.

Men det aller viktigste er å nå de elevene det gjelder igjennom dialog for å skape en tillitsskapende holdning mellom: elvevråd-elev-rektor og støttegrupper, for først da kan man begynne å nøste opp og bestemme hvor veien går videre i det arbeidet som må til for å lage et rusfritt samfunn i skolen.

Det er bare ikke godt nok å utvise elevene som en straffereaksjon hvis Fana folkehøgskole i fremtiden skal ha en rusfri skole.

En annen og like alvorlig ting er at de elevene som blir stigmatisert igjennom utvisning med det det fører med seg av negative holdninger kanskje senere vil utvikle de aller alvorligste formene for rusmidler som for eksempel heroin, ecstasy, kokain og amfetamin, fordi det den gangen skoleledelse og elevråd hadde sjansen til å hjelpe elevene på og i skolesammenheng ikke gjorde det!?

Av Trond Andersen, tidligere rusmisbruker