Av Ole Johan Giertsen

Den senere tids utvikling i Midtøsten gir dessverre grunn til ytterligere bekymring. Den stadig økende voldsspiralen gjør det vanskelig å tenke seg at det i overskuelig fremtid skal kunne bli gjennomført forhandlinger med sikte på en varig fred.

De palestinske aksjonene i Israel må ses på bakgrunn av den israelske okkupasjon av betydelige deler av Vestbredden. I tillegg til anslagsvis 250.000 israelere i bosettingene på Vestbredden, er det planer om ytterligere utvidelser av disse.

FN har gjentatte ganger vedtatt resolusjoner som fordømmer den folkerettsstridige okkupasjonen. Det er vanskelig å forstå at et folk som det jødiske står ansvarlig for en politikk som kan sammenlignes med det tyske krav om «lebensraum» i sin tid. Går vi 60 år tilbake vil den eldre generasjon kunne tenke seg reaksjonene i det norske folk dersom Tyskland hadde sendt vel 200.000 tyskere til Norge for å bosette seg. Det er ikke vanskelig å tenke seg at reaksjonene ville ha blitt meget blodige.

I en slik sammenheng er det naturlig å minnes Øverland: «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.» Den eneste makt som kunne ha stoppet den beklagelige utvikling i forholdet mellom israelere og palestinere er selvsagt USA. Men der setter den jødiske innflytelse en vesentlig grense for en amerikansk administrasjons handlefrihet.

Det er med en sterk følelse av avmakt vi nå er vitne til en utvikling som synes å lede til en langsiktig israelsk okkupasjon av stadig større deler av Vestbredden. På sikt vil en slik utvikling medføre vedvarende uroligheter i området og kunne umuliggjøre dannelsen av en palestinsk stat.