Sortevik avslører svært lite kunnskap om hva som er de tradisjonelle virkemidler, samt om rusproblematikken generelt, i sine skriverier om temaet. Hør bare Sorteviks utsagn om hvem som bør kontrolleres og være kandidater for «utradisjonelle virkemidler som politispaning, undersøkelser med hund av bager og elever (!), samt bruk av urintest» (er det ikke nettopp disse metoder myndigheter og politi tradisjonelt har trodd er de riktige å bruke i forhold til rusmisbrukere?): «De elever som ikke fremviser en atferd som gir grunn til mistanke har lite å frykte ...». Hvilken atferd forventer Sortevik å se på unge brukere av narkotiske stoffer, og som følgelig må passere skolens egen politihund på vei inn i gymgarderoben? Sjanglete gange/blikk, knivstikking, spyttende aggressivitet og tigging i skolegården? Er det disse stiliserte karikaturer av rusmisbrukere skolen og dens ansatte skal se etter, og tipse politiet og deres hunder om? Et tips på veien videre i verden: Jorden er ikke flat lenger, rusmisbrukere kan være akkurat som «Ola & Kari»; vasker håret med sjampo, går i merkeklær, er høflige mot foreldre, lærere og politi, og kan ikke pekes ut på gaten. Derimot kan Sortevik, med sin politiske stilling, bruke sin tid og innflytelse til å øke skolenes midler og ressurser til kursing av lærere på feltet, innhente fagkompetanse rundt elever som psykologer/sosionomer/andre fagutdannede personer — til å bistå skolen og lærerne med å få problemet under kontroll. Det løser ingen problemer at politikere får spalteplass til å slå billige poenger på bekostning av en yrkesgruppe som pr. i dag ikke får nok kunnskap om problemet pga. for lav bemidling. La lærerne i fred, ta problemet på alvor, og gjør jobben din på Stortinget, Sortevik. Gi kompetansen i rusfeltet de midler som trengs!

Av Roy-Inge Holtet, miljøarbeider ved et botilbud for rusmisbrukere i Bergen