Saksbehandleren er ikke den eneste som får vite hvor mange penger du får i støtte, om du har jobb, er gift eller har barn. Faktisk sender sosialkontorene villig fra seg detaljert informasjon om din livssituasjon, uten at du blir informert. Det samme skjer hos barnevernet.Taushetsplikten hindrer ikke barnevernet i å gi fra seg informasjon om seksuelle overgrep, rusmisbruk og mishandling. Slike sensitive opplysninger kobles til barnets ellevesifrede fødselsnummer, og videreformidles til utenforstående.Dette skjer til tross for at Stortinget nylig vedtok at informasjon om familier i krise ikke skal registreres med fødselsnummer – nettopp av hensyn til personvernet. Statistikken viktigst Det er Statistisk sentralbyrå (SSB) som får innsyn i de meget følsomme opplysningene. Byrået mener det er nødvendig å kunne identifisere enkeltpersoner for å kunne lage en fullgod statistikk om tilbudet fra de forskjellige tjenestene.Hittil har SSB ikke hatt problemer med å få innsyn i klientinformasjon fra sosialkontorene og barnevernstjenesten. Men da byrået ba om tilsvarende materiale fra familievernkontorene, ble det kamp. Kontorene, som er underlagt fylkeskommunene, tilbyr rådgivning og terapi til familier i krise.Det var i januar i fjor Barne— og familiedepartementet satte i verk planene om å forbedre den offentlige statistikken om familieproblemer. SSB fikk i oppgave å samle inn informasjon fra landets 61 familievernkontorer. Men skjemaet SSB ville bruke til registreringen, vakte meget sterke reaksjoner. Nektet rapportering Særlig Kirkens familievernkontorer protesterte mot at fødselsnummer skulle lagres sammen med detaljerte opplysninger om utroskap, rusproblemer, vold og pengemangel.Både i Hordaland og Akershus nektet saksbehandlerne å sende inn skjemaene, under henvisning til personvernet.De fikk støtte fra Datatilsynet, som mente at prosjektet ikke kunne la seg gjennomføre av hensyn til taushetsplikten.Det var imidlertid en uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling som satte en foreløpig stopper for planene.Lovavdelingen slo fast at praksisen ville innebære «et ikke ubetydelig innhugg i personvernet». Argumentet fra SSB om at identifisering av enkeltpersoner er nødvendig for å gjøre statistikken best mulig, ble avfeiet på denne måten: Ba om lovendring «Lovavdelingen [stiller] seg noe kritisk til om ikke-anonymiserte opplysninger er nødvendige for at statistikken skal bli tilstrekkelig pålitelig og nyansert».Konklusjonen ble at den lovfestede taushetsplikten gjorde det umulig å gi SSB informasjonen byrået ønsket. Dermed ble prosjektet skrinlagt i første omgang.Men i januar startet Barne- og familiedepartementet en høringsrunde med sikte på å endre familievernkontorloven. SSB var fornøyd med lovforslaget, fordi det ville gitt departementet muligheten til å tvinge familievernkontorene til å gi fra seg opplysningene.Men Stortinget ville det annerledes. Regjeringen led et knusende nederlag da Odelstinget behandlet proposisjonen 29. mai i år. Flertallet slo fast at «opplysningene skal gis uten individualiserende kjennetegn». Arbeiderpartiet og SV stemte for Regjeringens forslag. Ukjent praksis Dermed får SSB registrere både seksuelle problemer, overgrep, graviditet og omsorgssvikt hos klientene. Men byrået får altså ikke muligheten til å knytte informasjonen til enkeltpersoner når loven trer i kraft 1. september.For sosialklienter og barnevernsbarn fortsetter imidlertid strømmen av personlige data til SSB. Stortingsrepresentant Anne Enger Lahnstein (Sp) var ikke klar over praksisen, til tross for at hun sitter i familiekomiteen og vraket Regjeringens lovforslag.- Det kan godt hende jeg burde visst dette, innrømmer Lahnstein. Blir ikke informert Politisk rådgiver Kjell Erik Øye i Barne- og familiedepartementet sier han forutsetter at klientene blir informert om at opplysningene blir videreformidlet.- Tror du det skjer i praksis?- Det har jeg ingen kunnskap om, så det har jeg ingen forutsetning for å svare på, sier Øye.Stikkprøver BT har gjort blant sosialkontor og barnevernstjenesten i Bergen, viser at det ikke finnes rutiner for å informere klientene.Det lover byråd for Helse og sosial, Kristin Ravnanger, å gripe fatt i. Heller ikke hun kjenner problemstillingen fra før.- Dersom departementet forutsetter at det blir gitt slik informasjon, så regner jeg med at de sender ut et rundskriv og minner kommunene på det. Hvis det er slik at vi ikke informerer godt nok, så er det klart vi må rette opp det, sier Ravnanger.