— Det er veldig gøy å være ute. Vi kan finne på så mye, sier 2. klassingen Julie Lundekvam i samtale med Bergens Tidende.

Vi følger henne og klassen ut i naturområdet deres ved Ulsmåg skole i Bergen. Skolen er en av de som har satset systematisk på å ta elevene med ut i naturen hver eneste uke.

Store tau bindes rundt tre stokker. Elevene fordeler seg i tre grupper og drar hver stokk opp til uteklassen sin. Stokken skal de bruke til å sitte på. Vel krever det litt å få stokkene opp bakkene, men elevene er fulle av krefter og klarer det godt med litt hjelp fra de voksne.

Snart bindes tykke tau mellom to trær. Tauene er populære. 2.klassingene balanserer fra tre til tre eller klatrer oppover i noen av trærne.

Ute hver uke

Hver eneste torsdag uansett vær tar lærer Jan Erik Dahle med seg klassen ut på tur hele eller halve dagen. Han har alltid en plan med det de skal arbeide med ute og knytter det opp mot pensum. De snakker om alt de ser og det barna lurer på i naturen. Og står ikke det treet eller den blomsten på planen før i 5. klasse, snakker de om den likevel og stimulerer gjerne barnas forskertrang.

— Hva gjør det med barna at dere er så mye ute?

— Jeg merker vel først og fremst at barna blir roligere inne når de får tatt seg ut i friluft. De blir en mer positiv gjeng å jobbe sammen med.

Jeg legger og merke til at de er flinkere til å leke i friminuttene. På en måte har de fått mer å spille på og er også blitt flinkere på egen hånd, sier Jan Erik Dahle.

Denne måneden har han fire lærerstudenter med seg ut i naturen. I et halvt år studerer de uteskolens prinsipper ved Høgskolen i Bergen. Nå får de prøve ut teoriene i praksis.

Fornyer fagene

— Vi tror det kan fornye fagene, særlig naturfag, norsk og matematikk, å dra dem ut i naturen, sier studentene Camilla Holsen, Beate Kathrine Johannessen, Ellen Margrethe Mjømen og Wencke Sandvoll Røssland.

De tror mange lærere strever med å få det faglige med seg ut. De trenger ideer. Nettopp ideer får de ved å fordype seg i uteskolen et halvt år.

— Dagens barn sitter for mye stille. Ved å være ute får de styrke- og kondisjonstrening. De blir også slitne på en god måte, sier høgskolelærer Oddrun Hallås, faglig ansvarlig for uteskolen ved Høgskolen i Bergen, avdeling Lærerutdanning - Idrett.

Hun tror barna vil finne tilbake til de grønne lunger i nærmiljøet når de blir vant til å være mer ute.

Den gode duften av grønnsakssuppe river i nesen. Hver elev har tatt med en vedpinne til bålet. Det knitrer godt. Gryten er helt sort. Den damper godt. Varm suppe med lit pastastrimler i smaker ekstra godt en dag med snø i luften.

— Elevene er opptatt av at det skal se skikkelig ut på uteplassen deres. Har noen ødelagt noe, oppdager de det med en gang, sier lærer Jan Erik Dahle som tror barn som er mye ute, tar mer ansvar i nærområdet.

Viser mye glede

Ute har barna en hel himmel over seg. Erfaringene lærere som er mye ute gjør, er at naturopplevelsene gir færre konflikter. Barna viser mye glede ute. De blir langt sunnere og sykefraværet går ned både blant elever og lærere.

Uteskolen åpner også for bedre kontakt med elevene. Den er et ideelt sted for lek og læring.

Derfor er uteskolen i høyeste grad en skole for livet.

En av studentene tar frem Thorbjørn Egners bok om Kardemommeby. Barna setter seg ned på stokker lagt i u-form og lytter. En annen av studentene tar frem et diger kompass og gir 2. klassingene en enkel innføring i hvordan de finner retningen ute. Her er trivsel og lærdom om hverandre.

Studentene tror at den kunnskapen barna får på denne måten, sitter bedre.

— Hva slags utstyr trenges ute?

— En kniv til hver, tau, bålgryte, øks, noen sager, presenning og førstehjelpsutstyr er alt som trengs. For et par tusenlapper har skolen utstyr nok til å drive uteskole i mange år, mener Jan Erik Dahle.

VARM MAT: Julie Lundekvam (til venstre) setter pris på varm mat. Her får hun smake av lærerstudent Wencke Sandvoll Røssland.<p/>FOTO: TOR KRISTIANSEN