Kristin Clemet begikk overtramp allerede fra dag én — da hun harselerte over lærerstandens mangelfulle norskkunnskaper. Senere har hun satt i system politikernes manglende troverdighet ved at valgkampløftene om å satse på skolen, ikke ble iverksatt.

Så offentliggjorde hun - tross mange advarsler - tilnærmet intetsigende samlelister over gode og dårlige skoler. Clemets politikk synes å være uten langsiktige perspektiver, noe hennes stadige, plutselige innfall («klattepolitikk») synes å indikere. Sist, men ikke minst, utdanningsministerens feige og uvennlige handling - der hun uten forvarsel, høringsrunder o.a. - med et pennestrøk bestemte at kommunene heretter skal være lærernes forhandlingsmotpart.

Ironisk nok var det nettopp grunnleggerne av Kommunenes Sentralforbund, daværende Norges Byforbund og Norges Herredsforbund, som i 1949 fikk innført en landstariff for lærere med staten som motpart. Forbundene så problemet med ulike lærerlønner fra kommune til kommune, og ønsket nasjonal styring.

Utdanningsministeren har for lengst brukt opp sin tabbekvote. Hun viser maktarroganse og kynisme når hun løper fra tidligere politikerløfter. Utdanningsforbundet inngikk avtaler om arbeidstidsforsøk, utvidet leseplikt og lokale lønnsforhandlinger under forutsetning av at staten også i fremtiden skulle være forhandlingsmotpart. Nå har utdanningsministeren kort og brutalt satt en strek over dette - og løpt fra tidligere avtaler/løfter.

Jeg synes Kristin Clemet med dette har mistet all troverdighet! Jeg støtter fullt ut Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjons trussel om å bryte det inntektspolitiske samarbeidet med regjeringen. Clemets uttalelse om at «det ikke var realistisk å tro at lærerorganisasjonene ville ha skiftet syn dersom vi hadde diskutert på forhånd» (BT 2/2-03) sier alt om Kristin Clemets syn på forhandlinger. Diskusjoner har over hodet ingen hensikt med en minister som på forhånd har bestemt seg! Dermed blir det også nytteløst å forhandle om ny arbeidstidsavtale for lærerne.

Slikt blir bare spill for galleriet, da den egenrådige ministeren synes å mene at forhandlinger ikke er annet enn ødsling av tid.

Statsminister Bondevik bør etter min og mange andre læreres mening finne en utdanningsminister som i kraft av sin kompetanse, autoritet og visjon, har evne til å se at skolen er noe annet enn en vanlig bedrift. En minister som er villig til å gå inn i reelle drøftinger og som lytter til motpartens argumenter før han/hun fatter endelig avgjørelse. En som er redelig nok til å vedstå seg tidligere overenskomster/avtaler. Gi oss en minister som nyter respekt og tillit blant dem hun er satt til å lede! Kristin Clemet har så avgjort ikke dette.

John Steffensen