Tone Sønsterud, sentraladministrasjonens Tjenestemannslag

Einar Hopes mener det i et leserinnlegg i BT den 20.03. Han prøver å belegge sine påstander med at jeg tidligere ikke har vært tilstrekkelig involvert i omstillinger av Konkurransetilsynet. Egentlig et paradoks. Han burde i alle fall være glad for at jeg nå engasjerer meg. Dessuten var ikke Konkurransetilsynet en virksomhet innen mitt organisasjonsområde på den tiden, men de er det i dag. Jeg har aldri hevdet at prosessen rundt Konkurransetilsynets regionalkontorer er et «strålende» eksempel. Det jeg uttalte meg til BT om var «prosessen som vart gjennomført før Statens informasjonstjeneste vart slegen saman med Statskonsult».

Utgangspunkt for min kritikk av statsråd Norman er nok mer omfattende enn det Einar Hope tydeligvis har fått med seg. La meg begynne med statsrådens politiske programerklæring til Stortinget i fjor. Han kalte den «Fra ord til handling ». Når vi analyserer nærmere hva slags skjebne en rekke av statens fagmiljøer blir til del, er det imidlertid åpenbart at den nå bør kalles « Fra ord til mishandling».

Behandlingen av de tilsynsansatte taler for seg. Norman var egentlig ute etter å skape geografisk avstand mellom departement og tilsyn for å markere tilsynenes uavhengighet, men oppdaget at han i stedet kunne spille på regjeringens distriktspolitiske profil foran valgkampen til høsten. I en regjering som sliter på meningsmålingene var dette nok til å vinne over hensynet til tilsynenes rammebetingelser og de ansattes arbeidsplasser. Nå er det i tillegg kommet frem at de tilsynsansatte ikke engang skal ha krav på dagpenger, om de ikke vil flytte med.

For øvrig har Norman vært opptatt av å si opp fellesavtaler. Nå kan det enkelte forvaltningsorgan ved innkjøp ikke lenger dra nytte av statens posisjon som stor kunde. At det blir dyrere for skattebetalerne betyr jo ikke noe, så lenge det er i samsvar med konkurranseideologien!

En grunn til at det går sakte med fornyelsen er at Norman ikke bruker embetsverket rasjonelt. De sakene han prioriterer, blir i stedet ofte forberedt av hans egne politiske rådgivere og med bistand fra kolleger fra Norges Handelshøyskole.

En annen grunn er at Norman har et utdatert syn på situasjonen i forvaltningen. Faktisk skjer det jo omfattende omstilling på bred front med stor innsats fra alle nivåer. Det er også mange dyktige toppledere som gjør en jobb som minst kan måle seg med de dyktigste i næringslivet. Men Norman erklærer at departementsrådene skal på omskoleringskurs! Kanskje ikke den beste måten å motivere til å følge opp moderniseringsbudskapet?

Norman vil først forsøke å konkurranseutsette egne etater, men noen av disse er stabs— og støtteorganer for statsforvaltningen generelt og dermed av klar interesse også for de øvrige statsrådene.

I fjor prøvde han Forvaltningstjenesten. Da ble han stoppet av regjeringen, som satte ned en arbeidsgruppe. Denne gruppa klarte ikke å bli enig, og rapporten ligger nå i AAD. De ansatte må fortsatt vente på avklaring. Så er det Statsbygg der han også ønsker å konkurranseutsette mer av virksomheten. Et forslag til å lage Universitetsbygg AS har vært på høring og fått negativ respons både fra Finansdepartementet og Utdanningsdepartementet. Saken utsettes, og Statsbygg må fortsatt leve i uvisshet, med de skadevirkninger dette har for å utvikle og drive en etat.

Så er det Statskonsult som Norman vil omgjøre til AS, men først vil han forsyne seg med ressurspersoner til eget departement. Statskonsult, som i dag er et direktorat, er hans eget underliggende organ med kontaktflate til hele statsforvaltningen, og er forpliktet til å arbeide for å fremme moderniseringsbudskapet. Hvorfor ikke ta i bruk den kompetanse og kapasitet som står til rådighet?

Etter først å ha skjøvet denne saken foran seg i trekvart år, ble den forberedt av statsråden under stort hemmelighold. Knapt noen i Normans eget embetsverk visste hva som ble planlagt. Statskonsults ansatte har vært holdt i uvisshet siden april i fjor! Men da Norman forrige torsdag fremmet forslag i regjeringen om å gjøre et AS av Statskonsult, tapte han! Han fikk beskjed om å forberede saken bedre og - ikke minst - ta flere statsråder med på råd før han kom tilbake med nytt forslag.

Til sammen forteller dette om en ressursforvaltning som ganske enkelt ikke holder mål.

Etter hvert vil det stå klart for enda flere statsansatte hvor liten vekt deres innsats, erfaring og kompetanse tillegges av staten som arbeidsgiver (AAD). Og når de ansatte ser at ren symbolpolitikk og ideologi teller mer enn hensynet til at det faktisk gjøres en god jobb for samfunnet: Hva skjer da med den lojalitet, fagstolthet og arbeidsmoral som ennå preger svært mange statlige fagmiljøer?

Norman sier han ser på sitt statsrådembete i Oslo som et studieopphold. Jeg er enig med Dagbladet som på kommentarplass skriver at statsråden hittil har strøket til flere eksamener enn han har bestått (20.03.). Du kan da ikke mene, Einar Hope, at jeg er del av «et journalistisk felttog» når jeg uttaler meg på vegne av de jeg organiserer i sentraladministrasjonen i Staten. Jeg gjør faktisk bare jobben min og bare så det er sagt: Vi er svært mange som er meget skeptisk til V. Normans arbeidsmetoder, måten han behandler de ansatte på og hvor ideologi tydeligvis er viktigere enn en effektiv ressursbruk av faglig kompetansen og skattebetalernes penger.