Det som skjer i Irak er en tragedie. Hjernevaskete high-tech-krigere terrorbomber Basra og Bagdad, med enorme lidelser for Iraks folk til følge. Kvinner og barn drepes og lemlestes.

Amerikanske og britiske ungdommer, som på falske premisser blir sendt til Irak for å «befri» det irakiske folket, ender sine liv som kanonføde i ørkenen.

Den reaksjonære og kristenfundamentalistiske ledelsen i Det hvite hus og Pentagon har i løpet av kort tid gjort USA til den største trusselen mot verdensfreden. Irakernes helt legitime forsvarskamp har satt en foreløpig stopper for det nye imperiet. Gradvis blir det nemlig klart at den aggressive britiske og amerikanske invasjonsstyrken nå er i ferd med å kjøre seg fast i Iraks ørken. Den raske triumfferden til Bagdad ble det ingenting av. Det er bra. Konsekvensen av et vellykket røvertokt ville nemlig blitt nye røvertokt mot nye «tyranner» langs «ondskapens akse».

Bortsett fra at blodbadet vil fortsette, er det ingen som med sikkerhet kan si hva som vil skje. Min oppfatning er klar: Krigen mot Irak er illegitim og i strid med folkeretten. Folket som skulle befris dreper nå sine «befriere».

Verken Bush eller Blair vil trekke seg ut frivillig. De må derfor tvinges til fornuft. Det er tre faktorer som kan tvinge frem en avslutning: Den ene er den internasjonale protesten mot krigen, den andre er den irakiske motstandskampen. Den tredje og kanskje viktigste faktoren er dessverre antallet døde soldater som blir sendt hjem til USA og Storbritannia. Dette var lærdommen fra Vietnamkrigen. Dette er krigens brutale logikk. Først når opinionen i USA og Storbritannia snur, vil terroren mot sivilbefolkningen i Irak opphøre.

THORLEIF NÆSS,

BERGEN