Denne uken orienterte Lars Sponheim om landbruksforhandlingene i Verdens Handelsorganisasjon. Resultatet vil være avgjørende for omfanget av norsk landbruk. Forhandlingstallene viser kraftige kutt i både tollvern og subsidier. Tollvernet, som skjermer norsk matproduksjon for internasjonal konkurranse, er mye av forutsetningen for at vi kan produsere mat i Norge.

Sponheim må kjempe for det miljøvennlige småskalalandbruket som gir oss trygg lokalprodusert mat. Lokalprodusert mat hindrer forurensende transport og minsker spredningen av matsykdommer. Vårt småskalalandbruket står som motsats til det miljøfiendtlige og industrialiserte EU-landbruket. Alle land har en rett og plikt til å brødfø sin egen befolkning så langt som råd. Uten tollvernet har ikke Norge muligheten til å oppfylle denne plikten.

Sponheim har uttalt om WTO-forhandlingene at «Norske bønder har en tendens til å si at landbruksministeren truer dem. Men nå er regjeringen og landbruksministeren det viktigste verktøyet de har for at dette ikke skal få altfor dramatiske konsekvenser».

Sponheim vil ha oss til å tro at det er han som skal redde norsk landbruk. Da er det underlig at også Norges forslag i forhandlingene gir et svært negativt resultat for norsk matproduksjon. Med andre ord er Sponheim fornøyd med et forslag som er dramatisk for det landbruket som 70 prosent av den norske befolkning vil bevare.

Resultatet kan blir at produkter som poteter, fjørfe, ost og yoghurt i fremtiden vil bli produsert utenfor landets grenser. Norge importerer halvparten av maten som spises. Er det da fornuftig å importere det som kan produseres her i landet?

Unni Berge, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom