Dette var ikke så lett for hjelpearbeiderne, for NATO ville ikke opplyse hvor de hadde brukt denne ammunisjonen. Men NATO brukte denne ammunisjonen i stort omfang under krigen mot Serbia, både mot «faste» mål og mot militære kjøretøyer.

Helt siden Golfkrigen har man visst at denne typen ammunisjon kan påføre helseskader. I april 1991 uttalte den britiske atomenergikommisjonen at områder der slik ammunisjon var brukt, kunne være helsefarlige både for opprenskningsteam og for lokalbefolkningen. Etter Golf-krigen ble det påvist en mangedobling av krefttilfeller i området, særlig blant små barn. Mange barn ble også født med store misdannelser.

I april 1999 – under luftkrigen mot Serbia – lovet daværende statssekretær Åslaug Haga å undersøke om det ble brukt DU-ammunisjon, og hvilken helserisiko det eventuelt innebar.

Den norske regjeringen – uansett politisk sammensetning – har vært fullstendig klar over farene ved bruk av slik ammunisjon. Det fokuseres nå med god grunn på helserisikoen for norske soldater. Men hva med norske hjelpearbeidere, som kom inn i området mange måneder før norske soldater? Og – ennå viktigere – hva med sivilbefolkningen i Serbia/Kosovo, som ikke kan reise «hjem» til et fungerende helsevesen, slik vi nordmenn tross alt kan?

SIGRID ALVESTAD, RAMSØY,TIDL. HJELPEARBEIDER I KOSOVO