Selv om dette er vanskelig tilgjengelig stoff, får ikke Nævdals redegjørelse stå uimotsagt.

Selv om Nævdal medgir at «dagens ventetid for å få behandlet saker er uakseptabel lang» er det ingen selvransakende holdning hos Nævdal — til tross for at «bunken» har økt (i motsetning til andre sammenlignbare byer). Tvert imot er hans budskap at det er de private tiltakshavere selv som har hovedskylden -ved at forslagsstiller står ansvarlig for faglig utarbeidelse av planmateriale og « styrer selv tidsbruken».

I en omfattende analyserapport som Bergen Næringsråd - sammen med de viktigste aktører innen bygg-/anleggsnæringen og planfaglig og juridisk kompetanse - har fått utarbeidet og presentert, har vi gitt en systematisk problembeskrivelse og årsaksanalyse (samt forslag til forbedringer. Der beskrives virkeligheten og hverdagen slik - etter gjennomgåelse av en rekke saker og samtaler) at «mange utbyggere opplever i de fleste tilfeller å bli møtt med skepsis og negative holdninger enten når planarbeid ønskes startet, eller når utarbeidet plan skal til behandling ...», at «alle utbyggere i Bergen opplever økende krav til detaljering av reguleringsplanene, langt utover hva som er mulig og hensiktsmessig å redegjøre for på dette stadium i prosessen ...» og at «den enkelte saksbehandler i Bergen kan utøve individuelt skjønn som altfor ofte medfører endringskrav i strid med utbyggers ønske for sitt prosjekt».

Det bør derfor ha interesse å se hvordan rapporten beskriver den tidkrevende prosessen i Planavdelingen i Bergen - for å forstå hvorfor Nævdals redegjørelse fortegner bildet:

Som et ledd i intern omorganisering ved planavdelingen er det etablert rutiner for mottak og behandling av private planer.

De nye rutinene består imidlertid først og fremst i en oppdeling av behandlingsprosessen i en rekke tidkrevende etapper.

Planforslag innleveres.

Formell (standardskriv) tilbakemelding om at planforslag er mottatt (etter 2-4 uker) og at man vil trenge ca. 2 måneder på å vurdere om materialet er tilfredsstillende.

Ofte ny tilbakemelding etter 1-2 måneder om at man trenger ytterligere tid - 2-4 uker.

Brev om at planforslaget er gjennomgått, medfølgende en liste over hvilke forhold man ikke er fornøyd med (selv om planavdelingens egen mal er fulgt).

Ny runde ved innsending av justert- og tilleggsmateriale.

Brev om at saksbehandlerkapasiteten er dårlig og at det vil ta tid (gjerne 6 måneder) før saksbehandlerkapasitet blir tilgjengelig.

Når saksbehandler er tilgjengelig får man nytt brev om dette og at saken «innpasses i saksbehandlers øvrige saksmengde og fremdriften tilpasses deretter» (det går gjerne 4-8 måneder på slik saksbehandling - i noen tilfeller lengre)

Man får også beskjed om at det vil ta ytterligere 8 - 12 måneder fra byrådets vedtak om å legge saken ut til offentlig ettersyn til vedtak i bystyret, «under forutsetning av at plansaken er relativt avklart».

Fra planforslag innleveres (og da har man som regel hatt avklaringsmøter med planavdelingen underveis i planprose s sen) må man altså, ved «relativt avklarte saker», regne med ca. 24 - 30 måneder, dvs. 2 - 2 1/2 år. Da kan man forstå at Nævdal opererer med 196 saker som er registrert, men av disse er 106 å anse som ikke innsendt. Jo flere innvendinger og detaljeringskrav (utover de krav loven setter) ved mottaket, jo færre saker kan Planavdelingen anse som «innsendt».

Slik behandles plansakene og investeringsprosjektene i Bergen! Slik behandles de ikke i omegnskommunene og i de byer vi har sammenlignet Bergen med! I det materialet vi har presentert har vi også gjennomført en spørreundersøkelse blant de viktigste nasjonale, regionale og lokale aktører. Det er de som rangerer Bergen på bunnen, og Stavanger på topp! I beskrivelsen av forholdene i Stavanger, sies det i rapporten: «Stavanger oppfatter både lovendringen og lovgivers intensjon med endringen, slik at dato for registrering av innkommet plan (hvorfra 12-ukesfristen skal gjelde) er den dato en plan innkommer til planavdelingen, og det ikke er vesentlige formelle feil (dvs. at planfremstillingen er feil, eller det er feil i reguleringsbestemmelsene, eller i måten planarbeidet har vært gjennomført i forhold til offentligheten). Det er ikke anledning til å kreve skjønnsmessige endringer i planen som grunnlag for å utsette registreringsdato».

Nævdals svar og holdning kan ikke gi noen stor grad av optimisme for veien videre. Og vi som trodde vi hadde gjort Bergen kommune en stor tjeneste - med en «kundetilfredshetsundersøkelse» - som for øvrig kommunen for lengst selv burde gjennomført. Men forhåpentligvis kan byrådsleder, ansvarlig byråd og det øvrige politiske miljø, gripe roret som en konsernledelse skal - for å få gjort nødvendige endringer - og på et grunnleggende nivå. For at ikke Bergen fortsatt skal tape i konkurransen om næringsutviklingsprosjekter!

Helge S. Dyrnes, adm. direktør i Bergen Næringsråd