Etter mitt syn er det to viktige hovedmomenter som gjør seg gjeldende:

Psykologiske faktorer: vi har for lite kunnskap om negativ atferd Målrettede tiltak: negativ atferd får for lite konsekvenser for eleven Det som ofte skjer i klasserommet, er at en eller noen få elever ikke klarer å innordne seg. Den kan være flere årsaker til dette: manglende motivasjon, faglig svake elever, manglende respekt for læreren, uenighet om karakterer for å nevne noen.

Negativ atferd gir seg ofte utslag i aggressivitet, som er det nestmest stabile personlighetstrekket vi har. Dersom aggresjonen er utagerende, blir læreren sliten, fordi lærerens energi rettes mot elever med denne type atferd. Noen elever har lært seg en type aggresjon som går ut på å forfølge en lærer eller medelev. De søker makt gjennom å trakassere en annen. Elevene ser for seg en belønning når de trakasserer.

Eleven får en stimulans, fordi det gir en følelse av makt å trakassere noen som står utenfor. Dette er en sterk komponent ved psykopati: Det å få makt ved å gjøre en annen person avmektig. Dersom elever med slike trekk får et applauderende publikum, det vil si at de andre i klassen eller skoleledelsen blir med på trakasseringen, vil problemet fortsette. Dersom de andre ikke er med på det, slutter elevene som regel med provokasjonene og det blir enklere for læreren å holde ro i klasserommet.

Kristin Clemet er inne på noe vesentlig når hun vil innføre folkeskikk som eget fag i skolen. I tillegg til et slikt tiltak, kunne det være en idé å skolere lærere og skoleledere i hvordan de skal håndtere atferdsproblemer i skolen. Her kan Senter for atferdsforskning i Stavanger som ledes av Erling Roland ha mye å bidra med.

Kurset «Atferdsvansker i klassen» som Erling Roland holdt i Grieghallen 6. februar, kan også være nyttig å få med seg.

Dessverre er det ofte slik at de som har vært lærere og skoleledere i 20ý30 år, ikke ser noe behov for å lære mer om atferdsproblemer. Argumentet man ofte hører er: «Slik har vi alltid gjort det, og det har fungert bra.» Mange lærere har innsett at det kan være enklere og mindre strevsomt å se gjennom fingrene med negativ atferd og gi etter for elevenes krav om for eksempel bedre karakterer. Hvorfor? Fordi skoleledere og beslutningstakere i skolen ofte ikke har tilfredsstillende retningslinjer for hvilke tiltak som bør settes i verk overfor elever med uønsket atferd. Et virkemiddel man har til rådighet er å sette ned ordens— og oppførselskarakteren. For å slippe klager, unnlater man i mange tilfeller å sette ned oppførselskarakteren.

Når systemet gir seg slike utslag, har elevene rett og slett ingen grunn til å oppføre seg bedre! Dette er svært uheldig, først og fremst for elevene selv, fordi det eneste de lærer av dette er at negativ atferd lønner seg. Da gjør man elevene en bjørnetjeneste.

Altfor ofte ser skoleledere gjennom fingrene med uønsket atferd og gir læreren skylden når elevene ikke klarer å holde ro i klasserommet. Læreren skal jo være en fagperson som forventes å takle det meste. Dersom ikke læreren mestrer oppgaven, bør han/hun tas ut av klassen. Dette kan også være et krav fra foreldre, som ofte presser skolelederen til å ta en avgjørelse. Mange foreldre kan ikke forstå at deres egne barn kan ha en uønsket atferd!

Den uønskede atferden kommer ofte frem i nettopp en klasseromssituasjon, hvor elevene påvirker hverandre i sterk grad. Hjemme hos foreldrene oppfører de seg annerledes. Læreren blir ofte skyteskive for elever med atferdsproblemer. Det hadde være ønskelig at foreldre fikk prøve å være lærer i en klasse med opptil 30 elever og prøve å formidle et fag samtidig som de skal hold ro og orden. Dette er ingen enkel oppgave!

Hvordan takler man atferdsproblemer i andre land? I USA, hvor vold og aggresjon preger skolehverdagen, har man et system hvor elevene fra dag én blir gjort oppmerksomme på hvilke sanksjoner som blir iverksatt dersom eleven ikke overholder reglene for ønsket atferd. Reglene for ønsket atferd blir gjennomgått nøye. Dersom eleven ikke overholder reglene, blir eleven i siste instans overført til en spesialklasse. Da de fleste elevene ikke ønsker å havne i en spesialklasse, velger de heller å oppføre seg bra. Tiltakene virker.

Hva gjør vi med disiplinproblemer i Norge? Altfor lite, og praksisen varierer fra skole til skole. Det burde være en nasjonal standard (NS) for tiltak som gjennomføres dersom elevene ikke følger reglene for akseptabel atferd og god folkeskikk.

En annen løsning kan være å innføre tolærersystemet konsekvent, slik at den ene læreren kan konsentrere seg om fagformidlingen, og den andre om disiplinen. Altfor ofte blir fagformidlingen vanskelig å gjennomføre, fordi noen få elever stjeler oppmerksomheten til læreren ved sin negative oppførsel. Klarer vi å gjøre noe med disiplinproblemene, vil vi også klare å forbedre skoleresultatene.

Jeg har stor tiltro til at den nåværende regjering vil klare å iverksette tiltak som vil bedre skolelederes og lærernes evne til å takle uønsket atferd i skolen. Men hvor lenge må vi vente?

Av Karin Breit, adjunkt