Jeg ble ganske «paff» da jeg leste Wegner sitt utspill for å forhindre rusmisbruk, og tenkte: Hadde det bare vært så enkelt.

Som mor til en rusmisbruker og ansatt på en plass som har med ungdom å gjøre, vet jeg at dette rammer tilfeldig og brutalt, også barn som kommer fra flotte familier med god oppfølging og mye kjærlighet. Jeg vet også at mange såkalte ukvalifiserte foreldre får ufortjent flotte barn. Derfor tror jeg at problemet er mer sammensatt enn som så.

Et forhold jeg vil belyse som ikke er blitt nevnt under denne debatten er skolens ansvar. Jeg vil ikke legge noe skyld på skolen, men det er et faktum at det er skoletaperne som skeier ut. Jeg vil spørre om det fortsatt er så viktig med karakterer i ungdomsskolen at vi som samfunn har råd til å miste så mange ungdommer.

Som kjent er god selvfølelse en viktig ting for å lykkes her i livet. Foreldre har klart det største ansvaret for at denne skal utvikles, men det hjelper lite å bygge opp selvtillit når en så viktig del av et barns liv som skolen blir nederlag på nederlag. På barneskolen går det som regel greit da trivsel blir mest vektlagt. Men på ungdomsskolen begynner prestasjonskampen på alvor, og det i en periode av ungdomslivet som er preget av pubertet, mye følelser og starten på å finne sin identitet. Det skal vel ikke mye fantasi til for å forestille seg hvor vanskelig dette blir når man havner nederst på karakterskalaen gang på gang.

I dag hvor ungdom stort sett kommer inn på den linjen de vil på videregående skole, spør jeg meg selv hva som er poenget med denne rangeringen av ungdom som fører til at så mange føler seg utenfor.

Hadde karaktersetting kunnet vente til videregående skole hvor ungdom begynner på linjer som passer for dem.

Dette ble noen tanker om et problem som jeg tror er mer sammensatt enn at man kan løse det ved å være hjemme med barna.

Videre kan jeg i likhet med A.R. Bollmann bare understreke at blant fagfolk finner man de beste støttespillerne i politiet. Her føler man at man blir møtt med respekt og medmenneskelighet. Til sist vil jeg rette en hjertelig takk til Laksevåg lensmannskontor som gjør en kjempejobb og fortjener ros.

MOR TIL RUSMISBRUKER