Lederartikkelen 5. februar viser klart hvilken holdning Bergens Tidende har til verving av ungdommer til ungdomspolitisk aktivitet. Det er grunn til å tro at den samme holdningen ligger til grunn for BT sin redaksjonelle behandling av saken.

Nå skal ikke AUF, eller venner av AUF, være såre for at media setter et kritisk søkelys på aktiviteten til AUF. En politisk organisasjon med innflytelse må fra tid til annen tåle at det stilles ubehagelige spørsmål. Mitt anliggende er derfor ikke å forsvare AUF i denne saken. Jeg mener for eksempel at ungdom under 14 ikke bør verves, men de skal heller ikke nektes medlemskap dersom ungdommen ønsker å bli medlem.

Jeg er opptatt av hvilket demokratisk perspektiv en viktig premissleverandør som BT her viser. For jeg har vanskelig for å se hva som faktisk er nytt i det Bergens Tidende skriver. Alle politiske ungdomsorganisasjoner har medlemmer på 14 år, de fleste ungdomsorganisasjoner har meget unge medlemmer. Det er heller ikke noe nytt at foreldre reagerer negativt på at barna deres melder seg inn i en politisk ungdomsorganisasjon.

Jeg husker selv at jeg ble vervet til Ungdom Mot Atomvåpen da jeg var 12 år. Jeg husker også at jeg var dypt engasjert i denne saken. Gikk i fakkeltog og argumenterte på stands. Jeg husker også en kamerat som jeg vervet, som kom igjen dagen etterpå og sa at han ikke kunne være med «fordi vi var sånn der sosialistisk». Som ungdomssekretær i AUF i Hordaland mellom 91 og 94 opplevde jeg også flere ganger at foreldre ringte og meldte ut sine barn.

Disse var blitt vervet med full informasjon om hva vi drev med, noen ganger hadde ungdommen meldt seg inn selv. Den gangen kostet for øvrig medlemskapet 50 kroner for nye medlemmer. Alle ungdomsorganisasjoner har, heldigvis, verveaktiviteter for å skaffe seg nye medlemmer.

For en ungdomsorganisasjon er dette også spesielt viktig fordi den av naturlige årsaker har stor gjennomstrømning av medlemmer.

Sakens kjerne blir da hvem som blir vervet, og hvordan de blir vervet. Dette gjør også BT meget klart i sin leder. BT skriver her: «De medlemmene AUF verver for en tier på to minutter på Torgallmenningen er lite verdt utover å gi AUF en slaktevekt noen mener de misbruker. Dersom de forflyttet vervingen til politiske miljøer, og la mer arbeid i å følge opp de nyinnmeldte, så ville muligens tallet på nye AUF-ere blitt noe mindre.»

Og så skriver BT noe viktig: «Men kvaliteten på dem ville sikkert blitt bedre.»

Det kritikkverdige er med andre ord den manglende kvaliteten på de vervete ungdommene. Bergens Tidende tar det for gitt at en ungdom som blir spurt om å bli medlem av en politiske ungdomsorganisasjon på Torgallmenningen ikke har den nødvendige «kvaliteten» til å være medlem.

Jeg vil tro at AUF her treffer helt vanlige ungdommer, i motsetning til dem som har preget, og preger, de politiske ungdomsorganisasjonene i dag. Det ungdomspolitiske miljøet består i stor grad av sønner og døtre av sentrale tillitsvalgte i de politiske partiene. De som ikke har noen familiære bånd til sitt respektive parti er faktisk heller ikke særlig representative for vanlige ungdommer.

AUF har brutt denne tradisjonen når de aktivt oppsøker helt vanlige ungdommer og spør dem om de vil bli medlem. Jeg mener i motsetning til BT at det er positivt at AUF ikke stiller de samme kvalitetskravene til politisk aktivitet som BT.

For demokrati skal ikke være elitestyre. Demokratiet skal aktivt involvere alle samfunnets borgere til deltakelse. Borgere som heldigvis er forskjellige. Borgere som har ulike forutsetninger til å delta i samfunnsdebatten, men nettopp derfor skal et velfungerende demokrati evne å inkludere bredt på tvers av sosial status og klasse.

Vi har i Norge valgt å ha et representativt demokrati. Det betyr at det er de politiske partiene som her er fundamentet for politisk makt. Vi bruker stemmeretten vår ved å stemme på ulike partier. Deltakelse i de politiske partiene er derfor det fremste målet på hvor godt demokratiet fungerer. Utviklingen har de siste 20 årene vært fallende medlemstall i alle politiske partier.

Vi ser også at det er lite fornyelse i de politiske partiene. De politiske ungdomsorganisasjonene fyller derfor en utrolig viktig rolle i vårt demokrati. Jens Stoltenberg, Thorbjørn Jagland, Jan Petersen, Kjell Magne Bondevik, Kristin Halvorsen m.fl. har alle en bakgrunn fra sine ungdomspartier. Det er fremfor noen de politiske ungdomsorganisasjonene som sikrer rekrutteringen til de politiske partiene. De som egentlig skulle stått tiltalt her er jo de politiske partiene i Bergen, inkludert Arbeiderpartiet, for ikke å stå på Torgallmenningen og spørre forbipasserende om de vil bli med i sitt parti.

Det er faktisk en aktivitet som vi skal ha respekt for, også BT. Kanskje det er på tide at Bergens Tidende bekymrer seg litt mer for de store utfordringene vårt demokrati står foran. For skjer det ikke noe radikalt med rekrutteringen til og deltakelsen i de politiske partiene de nærmeste 10 årene, vil partiene bli rene valgkampapparater for en valgt elite, og ikke de folkelige politiske verksteder de er ment å være. Det er mer alvorlig enn noen få uheldige enkeltstående tilfeller av verving.

Av Sigurd Grytten, leder av Arbeiderpartiet i Bergen