Debatt

Tor Arne Lunde

Straumsgrend

I rapporten vises det blant annet til at utenlandske selskaper kan bidra med kompetanseheving og tilføre kapital til kraftbransjen i Norge.

Jeg, og sannsynligvis også andre, vil hevde at det er mer enn tvilsomt om utenlandske selskaper kan tilføre kompetanse av betydning til kraftbransjen og at det ikke er kapital som hindrer videre utbygging av elektrisitetsforsyningen.

Denne type utsagn kan vanskelig være objektive og avhenger av hvilket politisk syn en skal betjene. Det kan derfor ikke legges vekt på disse i en prosess med så vidtgående konsekvenser for det norske samfunnet og den enkelte strømkunde som forslaget til ny lov innebærer.

Min hovedbegrunnelse for ikke å endre hjemfallsinstituttet som foreslått er at den markedsreformen som ble innført i 1991 egentlig ikke har, eller rettere sagt hadde forutsetning for å utvikles til et velfungerende fritt marked.

Årsaken til dette fremgikk tydelig allerede i utredningen om markedsbasert kraftomsetning som ble utført ved SAF/NHH i 1989 etter oppdrag fra finansdepartementet.

Utredningen påviste at det ikke kan fremskaffes ny kraft når etterspørselen øker. Det er altså ikke mulighet for en ýfri etablering i markedetý noe som er en absolutt forutsetning for at også forbrukernes interesser kan bli ivaretatt.

Det vi har oppnådd er en uakseptabel markedsmakt hos de kraftprodusentene som får tildelt knappe nasjonale ressurser. På bakgrunn av dette er det vanskelig å forstå at en kan diskutere om kraftprodusentene reagerte ansvarlig eller ikke når de i sommer tappet ned magasinene. Det avgjørende er at kraftselskapene, både offentlig og privat eide kraftselskaper inklusive Statkraft, har som oppgave å tjene mest mulig penger. Derved hadde kraftprodusentene interesse av å tappe magasinene uansett hvor mye eller lite nedbør som ville komme i løpet av høsten. Kraftprodusentene ville i alle tilfeller tjene på nedtappingen samtidig som de kan være sikre på at de ikke får konkurranse fra nye aktører på markedet.

Når det hittil tilsynelatende har vært konkurranse i kraftmarkedet er det på grunn av at det før innføringen av markedsreformen i 1991 var opparbeidet et overskudd av elektrisk kraft. Nå er dette overskuddet spist opp av økende forbruk, og kraftselskapene vil få ytterligere økt markedsmakt på bekostning av kundene.

Det er denne markedsmakt som forfatterne av rapporten «Harmonisering av hjemfallsvilkår og konsesjonslengde» er villige til å overføre til selskaper i EU-landene.

Med de foreslåtte endringene i industrikonsesjonsloven vil det bli enda vanskeligere for myndighetene å rette opp skjevhetene i kraftmarkedet, noe som blir nødvendig selv om det kommer til å sitte langt inne.