Mange løfter har vært gitt fra politikere både på kommunalt og statlig plan om å satse på private, frivillige helse— og omsorgsvirksomheter, og mange ord har vært sagt om disse virksomhetenes viktige betydning for mangfold og berikelse av det offentlige tjenestetilbudet. HSH kan fortelle om en annen virkelighet om årelang kamp for å få til forutsigbare avtaler med kommunen som kan gi rimelige levekår. Kommunen har presset økonomien for disse sykehjemmene svært langt og mot trangere og trangere rammer. Det har vært vanskelig å få aksept for at private sykehjem som er etablert på en ikke-kommersiell basis faktisk er private og ikke kommunens eiendom som kommunen kan bestemme over.

Disse institusjonene som er etablert av frivillige organisasjoner eller menigheter, har i en årrekke ytt tjenester til Bergen kommune som kommunen sårt har trengt. Brukerne - de gamle og syke samt deres pårørende har også vært glad for disse tjenestene. Undersøkelser gjort for noen få år tilbake viser generelt at brukere av tjenester i private helseinstitusjoner er mer fornøyd enn de som får tjenester fra de offentlige.

Når nå flere av de private institusjonene står i fare for enten å legges ned på grunn av manglende økonomiske bevilgninger fra kommunen eller får beskjed om at deler av institusjonen skal omgjøres til omsorgsboliger uten at de som eier institusjonene har fått delta i drøftinger omkring konsekvensene for deres egen institusjon, er det grunn til å spørre seg:

Vet kommunen konsekvensene av å sette disse institusjonenes eksistens i fare? Dersom slike institusjoner legges ned, er det nemlig ikke bare en nedleggelse av et tilbud det er snakk om. En taper også årevis av dugnadsinnsats og motivasjon fra enkeltmennesker og frivillige som har ønsket å gjøre noe for sine medmennesker i en vanskelig situasjon. Verdier som dette går tapt, og kommunen vil finne det svært vanskelig på nytt å stimulere til innsats for disse verdiene. Kommunens budsjettutspill gjør også at en kan sette spørsmålstegn ved bevisstheten om at disse virksomhetene faktisk er private, selv om de er en del av den samlede helseplan for kommunen og bør få en likeverdig behandling med offentlige virksomheter.

Vi håper Bergen kommune fortsatt vil vise respekt for frivillig sektors innsats og for dem som på så mange måter har vært pionerer på helseområdet. Dette er en by som ellers er kjent for et sterkt innslag av frivillig sektor.

Det ser likevel ut til at Bergen kommune mangler en grunnleggende debatt om hvordan eldreomsorgen i Bergen skal være i fremtiden og om en fortsatt vil satse på private institusjoner etablert på et ikke-kommersielt grunnlag.

Av Inger Johanne Wremer, direktør i Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon