1. juli hadde BT en side om den tragiske hendelsen i Olsvik nylig. Som utenforstående reagerte jeg på vinklingen som ble brukt i en av artiklene om saken.

Man hadde hentet inn uttalelser fra en professor i psykiatri og en sosialantropolog om hva kvinnesynet hos innvandrere kan bety for parforhold der en av partene har såkalt "fremmedkulturell" bakgrunn. Begge tok en del forbehold og reserverte seg mot å kommentere årsaksforholdet i den enkelte saken. Ved å bruke de generelle utsagnene deres, antyder BT-artikkelen likevel at kulturelle forutsetninger hos gjerningsmannen kan ha vært en faktor i tragedien. Mannen omtales i artikkelen som "den 40-årige palestineren". Bilder danner seg i hodene våre, bilder av det skremmende andre, det mørke, det fremmede. Det framstår som en advarsel mot å nærme seg noe annet enn det man kjenner fra før — noe annet enn det vestlige, det hvite, det norske. Statistisk Sentralbyrå definerer en innvandrer som en person med to utenlandsfødte foreldre. Svensker er teknisk sett den største innvandrergruppen i Norge. Men når ordet "innvandrer" blir brukt i BTs artikkel, er det neppe med henvisning til de danske og nederlandske innvandrerne, snarere til palestinere og andre ikke-vestlige grupper som er mer synlige for det selektive blikket vårt. Dette viser seg blant annet når psykiateren snakker om "fremmedkulturelle innvandrere". Det er avstanden det legges vekt på. Det å være innvandrer i denne betydningen synes å være en klebrig identitet, noe som henger ved deg uansett hvor lenge du har vært i Norge. Et perspektiv som uteblir i artikkelen er at kultur ikke er noe fastlåst, snarere noe som utfordres eller bekreftes i møtet med forskjellige impulser. Alle som noen gang i sitt liv har endret oppfatning av noe som følge av nye erfaringer, diskusjoner eller viktige møter med andre mennesker, vet at det et menneske står for er i stadig endring. At noen etter mange år i samspill med det norske samfunnet fortsatt betraktes som "fremmedkulturelle" sier først og fremst noe om vår statiske oppfatning av kultur. Jeg synes det er unødvendig og respektløst overfor alle involverte å spekulere i årsakene til hendelsen i Olsvik mens etterforskningen fortsatt er i en startfase. Psykiaterens generaliserte utsagn om konservativt kvinnesyn blant innvandrere kan vise seg å være irrelevant i denne konkrete saken. Det er uheldig at BT setter disse tingene i forbindelse med drapet før noe motiv i det hele tatt er avdekket. Offisielt skal pressen formidle kunnskap om det som skjer i samfunnet, skape grunnlag for debatt og tilfredsstille berettigede informasjonskrav. Men jeg kan vanskelig se at spekulasjoner av denne typen har noen informasjonsverdi. Man skulle nesten tro at BT bruker det mestselgende ordet "innvandrer" for å pushe flere aviser i sommervarmen. Av Åsne HagenBergen