— En mengde ufaglærte amatører arbeider i skolen. Er det fordi de er billigere enn fagutdannede? undrer leder i Hordaland Lektorlag, Svein Einar Bolstad.

Augusttallene fra Aetat viser at det er 112 flere arbeidsledige lærere i år sammenliknet med samme tid i fjor. Tallene for september er ikke klare, men de er enda mer dramatiske.

— Det har vært en formidabel økning i tallet på arbeidsledige lærere fra august til september. Dette er den gruppen som øker mest, sier seksjonssjef for Aetat Bergen, Ole Sæle. Han forteller at andelen er større i Bergen by enn i distriktet.

I Sogn og Fjordane har tallet på arbeidsledige lærere økt med 19 - til 67 - i løpet av det siste året.

1025 nye ledige lærere

På landsbasis er det blitt 1025 nye lærerutdannede i arbeidsledighetskøen. Totalt er 4312 lærerutdannede uten jobb i Norge.

110.000 lærere jobber i offentlige skoler i Norge. Ledighetsprosenten på landsbasis er 3,9. I Hordaland er den over landsgjennomsnittet med 4,2.

Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå at det jobber en mengde personer uten fagutdanning i skolen. En undersøkelse gjort i 1999 viser at fire prosent jobber som lærere uten godkjent utdanning. Andelen er størst på småskoletrinnet.

Én av fire lærere opplyser at de har under fem vekttall i det faget de underviser.

— Dette er veldig høye tall. Det viser at lærere underviser i fag de ikke har kunnskap om, fastslår Bolstad i Hordaland Lektorlag. Han mener det må gå an å tette kunnskapshullene i skolen når så mange fagutdannende står i ledighetskø.

Billige løsninger

Bolset sier han kan dokumentere at lærerstillinger er besatt uten utlysing og uten at den ansatte er kvalifisert.

— En ung nyansatt ble i sitt møte med rektor møtt med utsagnet «vær glad du ikke er lektor, da hadde du vært for dyr». Rektorene er skviset av trange budsjetter og ser seg om etter billige løsninger, hevder Bolstad.

Nå mener han at politikerne må gjøre mer enn å prate.

— Synes politikerne det er i orden at barn undervises av ufaglærte for å spare penger? Synes de det er i orden at rektor ikke ansetter den faglig best kvalifiserte søkeren? undrer Bolstad.

Han mener foreldre bør be om en garanti for at barn blir tatt hånd om av skolefolk som kan sitt fag.

- Be skolen gi garanti

— Be rektor klargjøre om skolen bruker ufaglært arbeidskraft til undervisning. Spør om ditt barns lærere har godkjent utdannelse i de fag og på de trinn de underviser, er Bolstads råd til foreldrene.

— En kvalitetsbevisst rektor bør ikke ha noen grunn til å svare unnvikende i en tid der meget godt utdannet undervisningspersonell står i ledighetskø, mener Bolstad.

Lærertalsmannen mener skolene skjuler problemet blant annet ved å la personer som er ansatt i assistentstillinger, tre inn som lærere når det oppstår huller.

Lærernes siste særavtale, Skolepakke II, som trådte i kraft ved semesterstart, er en medvirkende årsak til at det nå er svært vanskelig å få lærerjobb. Som kompensasjon for tre lønnstrinn må lærerne jobbe fire prosent mer. Det fører til at 2300 stillinger har forsvunnet fra grunnskole og videregående skole. I tillegg har det vært en nedskjæring i rammetimetallet. Og som om ikke det var nok, har flere skoler også blitt nedlagt.

Det er en liten trøst for unge lærere på jobbjakt at problemene ser ut til å løse seg på sikt. 44.000 i den norske lærerstaben var over 50 år i 2001, og gjennomsnittsalderen på lærere var over 45 år.