«Barnemisjonærene» skulle ifølge omtalen gi et unikt innblikk i et karismatisk barne— og ungdomsmiljø i vekst. Hvis det var noe dokumentaren ikke gjorde - var det akkurat det! Den stilte mange spørsmål, men svarte på svært få. Den repeterte i grunn mange av de spørsmål folk måtte ha til et slikt miljø, og der ble gitt lite rom for svar og forklaringer. Dokumentaren blir da en litt mystisk observasjon fra utenforstående. Den bygger opp om fordommer og makter verken forklare eller gi innblikk i et barne- og ungdomsmiljø. Derfor er den ikke en dokumentar om Levende Ords ungdomsarbeid, det er et subjektivt innblikk i visse situasjoner som oppsto under reisen.

Dokument2 har bevisst klippet sammen de situasjonene som vil oppfattes som mest kontroversielle. Under to av undervisningsleksjonene blir bare et par setninger tatt med for å underbygge fordommer folk måtte ha om Levende Ord. Igjen ble det ikke gitt rom for forklaringer eller helhetsperspektiv. Dokumentaren er ubalansert fordi den ikke viser et eneste klipp av ungdom som har det moro, som spiser sammen, ler sammen eller forteller vitser til hverandre. Av 25 timers råmateriale har Dokument2 bevisst klippet bort alt som kunne virke normalt av ungdommer i den alderen, og limt sammen alt det som virker kontroversielt. De normale blir da de som står utenfor og stiller alle spørsmålene. Og de er normale, det finnes flere som ikke bekjenner seg som kristne, men allikevel går i miljøet. Men de er også normale de som bekjenner seg som kristne og er en aktiv del av miljøet.

Hva er da dokumentaren? Den er i beste fall en historie, sett gjennom en reporters øyne. Reporteren burde tatt lærdom av Åsne Seierstad som i sin siste bok innleder med en forklaring at dette er hennes egne observasjoner, og ikke nødvendigvis sannheten. Sannheten krever begge sider, ikke bare en side. Derfor er Dokument2s «Barnemisjonærene» ikke representativ for sannheten om en slik reise.

Vil det si at Levende Ord ikke står for det som blir vist? Langt ifra. Vi står for det, bortsett fra kollekten som blir tatt opp i Malmö, men det kommer også frem i dokumentaren.

Og når det gjelder kyssing, så kysser par på Levende Ord før de gifter seg. Det blir sett på som helt normalt, hvis noen skulle undre seg over det.

Har noen interesse av å få et unikt bilde av et barne- og ungdomsarbeid i vekst, er de velkommen hver fredag kveld på Levende Ord. Der kan alt ses med egne øyne og ikke gjennom linsen til en reporter.

Dette er ikke et angrep på verken reporteren eller TV 2, de har i alle fall lagt ressurser på å gjøre en dokumentar om et meningsfullt initiativ. Det skal de ha takk for.

BJØRN O. HAMMERSTAD, INFORMASJONSSJEF LEVENDE ORD