Men hvor store beløp denne konferansen vil innbringe, kommer sannsynligvis til å avhenge av i hvilken grad USA i Sikkerhetsrådet viser vilje til å la FN få den sentrale rollen i arbeidet med å gjenreise Irak. Resten av verden kan ikke forventes å ville betale for gjenoppbyggingen i Irak etter en krig de fleste land var imot.

Mange land reagerer på at amerikanske selskaper innenfor oljebransjen, som for eksempel Halliburton, tidligere ledet av visepresident Dick Cheney, allerede har fått lukrative kontrakter i Irak.

Etter å ha fått 79 millioner dollar av Kongressen, ber president George W. Bush om ytterligere 87 milliarder. Noe skal gå til Afghanistan, men det aller meste av de til sammen 166 milliarder dollar som er eller vil bli bevilget, er tenkt brukt til å betale for militære operasjoner i Irak.

Totalt er mindre enn 20 milliarder dollar satt av til å gjenoppbygge Irak. Med tanke på at Washington selv anslår at det i det første året trengs mellom 50 og 75 milliarder for å gjenoppbygge Iraks infrastruktur, det vil si landets oljeindustri, el— og vannforsyning, broer, havner, flyplasser, skoler, sykehus og mye annet.

USA betaler allerede mer for Etterkrigs-Irak enn det brukte på Marshall-hjelp til Europa fra 1948 til 1952. Beløpet på 166 milliarder dollar for å stabilisere Irak og Afghanistan er mer enn 25 ganger høyere enn hva amerikanske skattebetalere måtte ut med under Golfkrigen i 1991. Det meste av den regningen ble betalt av Saudi-Arabia og Japan. For ytterligere å gi et historisk perspektiv på hva den aktuelle situasjonen koster det amerikanske samfunn, er det anslått at Pentagon hver måned bruker mer penger i Afghanistan og Irak enn det gjorde under Vietnamkrigen. Men USAs økonomi er i dag betydelig større enn i 1970-årene.

Men budsjettunderskuddet i USA vokser urovekkende og mange spør seg hvor lenge amerikanerne aksepterer at presidenten fører kostbare kriger samtidig som han vil gi nye skattelettelser. De vil ytterligere tyne budsjettkapitlene for den vanlige amerikaner i det sivile samfunn.

Knut Vidar Paulsen, fungerende leder i Den norske Fredskomité