Av Roland Rørvik For landet har i løpet av etterkrigstiden opparbeidet seg et temmelig langt synderegister. Stikkord her er Vietnam-krigen (ca 3 millioner vietnamesere drept); støtte til en rekke diktatoriske og brutale regimer rundt omkring i verden, regimer som har torturert og drept tusenvis av mennesker; støtte til Israel som i en årrekke har undertrykt og terrorisert palestinere, okkupert deres områder og rasert deres hjem; brutal fremferd under Golf-krigen på 1900-tallet ved at tusenvis av irakiske soldater ble «pløyd» ned og levende begravd i ørkensanden av amerikanske tanks; beinharde og nådeløse sanksjoner mot Irak (riktignok vedtatt av FN, men etter sterkt amerikansk press) som har påført sivilbefolkningen ufattelige lidelser. Listen kan uten tvil gjøres mye lenger.

USA i dag — under den arrogante, kortsynte og uintelligente George W. Bushs ledelse - synes nå fast bestemt på å gå til krig mot Irak med de store lidelser dette vil medføre for sivilbefolkningen, uansett hva andre land med langt klokere statsmenn mener. Hensikten synes ved første øyekast til en viss grad ut til å kunne forsvare moralsk: å befri folket fra en tyrannisk leder og gi dem demokrati og frihet. For en bløff, for en frekk løgn! De som virkelig har kjennskap til saken mener det egentlige målet for USA er å få kontroll over de enorme oljerikdommene Irak besitter.

Under Golf-krigen på 90-tallet gikk USA ikke av veien for selv å spre - eller få andre til å spre - løgnaktig propaganda for egen befolkning og folk i andre land til å rettferdiggjøre denne krigen. Situasjonen da og i dag kan likevel kan likevel ikke sammenliknes, for da gjaldt det å forsvare , i dag å angripe en selvstendig stat. Hvilke propagandaløgner vil vi denne gangen bli fôret med av USA for at vi godta denne vanvittige krigen som snart synes å komme? Vi har allerede sett et par eksempler på at utenriksminister Colin Powell og USAs skjødehund - statsminister Tony Blair - er tatt med buksene nede i deres redegjørelser for «bevis» mot Saddam Hussein.

Hvilken grunn er det til å se opp til, beundre og respektere dette landet som i tillegg er en versting i miljøskader, en versting i spørsmålet om respekt for internasjonalt inngåtte avtaler når disse ikke gagner USA, et land som behandler krigsfanger (Taliban) på en ufattelig bestialsk måte, om mulig enda verre enn nazi-Tyskland gjorde, og som praktiserer dødsstraff og endog henretter også uskyldige mennesker, helst negere og fattige? Dersom dette styrtrike landet hadde brukt noe av sin rikdom til å avhjelpe nød og sult i verden i stedet for å bevilge enorme summer til militæret og gi store skattelettelser til de rikeste, ville USA neppe ha opplevd traumet 11. september. Nei, dette landet fortjener så visst ikke vår respekt og støtte.