Av Ole Andresen, advokat, partner Advokatfirmaet Riisa & Co. Stabell har ikke noe sted i sin uttalelse sagt at et positivt resultat er sannsynlig.Usikkerhetene er mange. En erstatningssak kan sammenlignes med et hinderløp der man må passere alle hindre for å kunne vinne saken. Ett enkelt riv gir tap. Stabells tvil begynner allerede ved første hinderpassering. Som påpekt av advokat Stabell, vil et nøkkelpunkt være om det offentlige i det hele tatt kan kreve erstatning for utgifter til velferdsytelser. I utredningen erkjennes at det er "klar rettslig usikkerhet om hva som ville bli domstolenes svar i dag på spørsmålet om erstatningsansvar overfor tobakksindustrien er forenlig med den plikt det offentlige ved lov har påtatt seg til å yte sykehustjenester, og den etablerte målsettingen om offentlig finansierte velferdsordninger".Neste hinder for fylkeskommunen er om domstolene vil godta at et erstatningskrav fremmes som et direkte krav bygget på statistikk, eller om et søksmål må basere seg på regress. I tilfelle regress må fylkeskommunen bevise at vilkårene for erstatning er til stede i forhold til hver enkelt røyker vurdert individuelt. Som påpekt i utredningen vil det siste være praktisk uoverkommelig. Den eneste reelle mulighet blir derfor direkte krav. Advokat Stabell erkjenner "at et slikt krav vil være noe nytt i norsk erstatningsrett". Denne erkjennelse bør være nok et faresignal for fylkeskommunen. Det tredje hinder består i at fylkeskommunen må påvise såkalt ansvarsgrunnlag hos ett eller flere tobakksselskaper. Norsk erstatningsrett har tre typer ansvarsgrunnlag, nemlig skyldansvar (også kalt culpa-ansvar), lovfestet produktansvar og ulovfestet objektivt ansvar. Av disse tre grunnlag legger Stabell to til side. Han finner ikke tilstrekkelig støtte i faktum til å vinne frem med skyldansvar mot norsk tobakksindustri. Videre mener Stabell at det ikke er nødvendig og hensiktsmessig å påberope det lovfestede produktansvaret fra 1988 som selvstendig ansvarsgrunnlag. Da gjenstår bare én mulighet, nemlig ulovfestet objektivt ansvar.Når det gjelder objektivt ansvar, mener Stabell "at det er prosedabelt å reise søksmål på dette ansvarsgrunnlaget". Begrepet "prosedabelt" kan virke mystisk for folk flest. Blant jurister er meningen derimot klar nok. Et argument er prosedabelt hvis det ikke kan anses sannsynlig at det vil føre frem, men det er heller ikke så håpløst at en advokat med respekt for seg selv må avstå fra å bruke det.Fylkeskommunens hinderløp er imidlertid ikke slutt med dette. Stikkord for ytterligere problemområder er årsakssammenheng, aksept av risiko, beregning av økonomisk tap og foreldelse. I sine drøftelser av disse forhold er advokat Stabell mer kontant. Andre jurister vil se store vanskeligheter også her. I sin avsluttende hovedkonklusjon sier Stabell at det "er nødvendig med en viss rettsutvikling på enkelte områder for at offentlige søksmål mot tobakksindustrien skal føre fram".Dette må kunne kalles et understatement. Sagt på en mer direkte måte: I forhold til erstatningsretten slik den faktisk er i dag, vil et søksmål ikke gi fylkeskommunen en eneste krone. Og hvis fylkeskommunen skulle tape, må den regne med å måtte betale motpartenes saksomkostninger. Når advokat Stabell likevel anbefaler søksmål, synes grunnlaget derfor å være et håp om at domstolene vil lage egne regler for et bestemt produkt — tobakk - på siden av den ordinære erstatningsrett. Advokat Stabells usikkerhet og forbehold har gode grunner for seg. Fylkeskommunen kan ikke skylde på ham hvis man beslutter å reise søksmål og så lider nederlag. Ansvaret for beslutningen vil ligge på de politiske myndigheter i fylkeskommunen.