Stangen på det hjemmesnekrede fotballmålet har fått en knekk øverst. Men pytt. Det gjør nytten for tre lysluggede søsken i full utfoldelse på den sommergrønne plenen.

Både tvillingene Thea og Vilde (3) og storebror Anders (7) deltar for fullt i fotballkampen utenfor hjemmet. Men selvsagt er det ikke.

Ingenting blir tatt for gitt lenger i den vesle familien i Lysefjorden. Ikke etter den marerittaktige ulykken 31. mars i år. Den dagen tvillingene stakk av fra dagmammaen sin og forsvant.

Da de blir funnet, ligger Thea flytende i Nordåsvannet, med ansiktet ned. Ingen vet hvor lenge hun har ligget der. Hjertet har stanset. Legene er lenge usikre på om hun kommer til å overleve.

— Jeg tror ikke vi aner hvor heldige vi har vært, sier mor Monika Engelsen.

— Livet har fått nytt perspektiv. Det er ikke så nøye lenger om Norge taper en landskamp i fotball, sier far Gjermund og smiler lurt.

Thea «førstedame»

Storebror Anders var et rolig barn. Det var først da de viltre og særdeles aktive tvillingsøstrene begynte å stabbe og gå at porten og gjerdene reiste seg rundt det gråmalte huset ved Lysefjorden.

Thea og Vilde ble født en septemberdag i 1999. De har alltid vært veldig avhengige av hverandre. Thea, som ble født først, ble også «førstedamen» på andre måter.

— Hun var hele tiden sjefen, den som trosset alle hindringer og var tøffest. Hun var også ulykkesfuglen, den som snublet og slo seg oftest, forteller faren.

— Mens Vilde kom diltende etter, og lærte av Theas feil. Men etter ulykken har hun tatt lederrollen.

Ventet hos dagmammaen

Ulykken skjedde en helt vanlig mandag. Monika hadde levert jentene sine hos dagmammaen i Sleipners vei på Skjold, bare en treminutters kjøretur fra Bohus Nordås, der begge foreldrene jobber. Om ettermiddagen kommer Gjermund for å hente døtrene, litt tidligere enn vanlig.

— Huset var åpent, men ingen var hjemme. Det var heller ingen på lekeplassen, så jeg satte meg i bilen og ventet, forteller han til BT.

Gjermund ser en brannbil kjøre inn i nabolaget, uten å tenke særlig over det. Ikke før tre menn i uniform kommer opp til bilen, og forteller at det har skjedd en ulykke. At en av tvillingene er falt i Nordåsvannet, og sendt til Haukeland universitetssykehus.

— Min første spørsmål er: Hvem av dem? Da jeg får vite at det er Thea, tenker jeg «ikke noe problem». Hun er råtøff, både psykisk og fysisk. Men da jeg spurte om tilstanden hennes, fikk jeg til svar at de ikke visste noe enda.

Lange timer

De neste timene er de verste. Foreldrene blir fraktet i politibil til Haukeland. De husker et hopetall av leger og sykepleiere, det er midt i vaktskiftet på akuttavdelingen. De husker at legen fra Luftambulansen forklarer hva som har skjedd.

Men aller best husker de en skremt liten pike som sitter på en seng like innenfor døren. Det er Vilde.

— Hun var våt til livet, og hadde også vært i vannet. Vilde skjønte at noe alvorlig hadde skjedd, og var redd og engstelig. Samtidig ante ikke vi om Thea kom til å overleve. Den dagen så Vilde moren sin bli helt hysterisk, forteller Monika.

Det tar nær tre timer før foreldrene får vite at datteren lever.

— Å vente så lenge uten å ane ... det var grusomt. Det var det verste med det hele.

Med lungene fulle

Datteren var koblet til en hjerte-lunge-maskin, for å få hjertet i gang og kroppstemperaturen opp. Hun begynte å puste med en gang.

Neste potensielle krise var lungene. Legene fryktet kollaps.

— De var fulle av vann. Skittvann fra Nordåsvannet.

Men i løpet av den første natten blir Thea mye bedre. Nå var legene redde for hevelse på hjernen, som følge av hjertestans. En trykkmåler ble operert inn i det vesle hodet.

— Det beroliget oss veldig. Da kunne vi følge med hele tiden, forteller foreldrene.

Etter en uke på intensivavdelingen, ble hun overflyttet til Barneklinikken. Da Thea endelig begynner å ta til seg mat uten sonde, går det fort fremover. Nøyaktig fjorten dager etter ulykken kunne familien dra hjem. Det var mandag før påske.

Skjærtorsdag kan hun gå alene for første gang.

Ikke nag til dagmammaen

Nå sitter Thea på pappas fang i hagen med ett nytt, gult Pippi-plaster på hvert ben. Ikke fordi hun har slått seg, men fordi plasterlappene er så stilige.

Det er ettermiddag, og 3-åringen er sliten. Snart forsvinner hun inn i huset. Far forklarer at hun har gått opp i stuen for å hvile.

— Hun trenger fremdeles mye ro, og blir fort sliten, sier han.

Den forferdelige mandagen kunne endt på verst tenkelige måte. Men medlemmene i familien Engelsen har fått datteren og søsteren sin tilbake. I august begynner tvillingene i barnehagen på Lysekloster. Inntil da skal de være hjemme hos mamma.

— Vi bærer på ingen måte nag til dagmammaen, og kunne gjerne latt henne passe ungene våre igjen. Jeg snakket med henne på telefonen senest i dag. Men Thea er fremdeles preget av ulykken, og vi trenger denne tiden sammen, sier Monika til BT.

Roser Haukeland

De får aldri vite hva som skjedde den marsdagen, men Gjermund har gjort seg sine tanker.

— Jeg tror at de lekte i vannkanten, og så har Thea sklidd. I sjokket har hun svelget mye vann, mens Vilde har prøvd å fiske henne opp.

Familien tror at en rekke tilfeldigheter er årsak til at historien endte så bra, og Thea fikk rask behandling. Hvem vet, kanskje var det sykkelhjelmen av isopor som reddet livet til Thea. Iallfall holdt den det vesle hodet flytende.

— Legene tror hun har ligget i vannet i 15-20 minutter. Kroppstemperaturen hennes var 27 grader, som tilsvarer cirka 17-18 minutter i vann med null grader, sier foreldrene, som er fulle av lovord over innsatsen til legene og sykepleierne.

— Vi hører så mye negativt om helsevesenet i Norge. Men hadde det ikke vært for de utrolige menneskene på Haukeland, hadde Thea neppe vært i live i dag. De må være blant verdens beste personale, sier Monika og Gjermund.

TILBAKE I LIVET: En marsdag i år stakk tvillingsøstrene Thea (t.h.) og Vilde Engelsen av fra dagmammaen sin. Senere ble Thea funnet flytende i Nordåsvannet med ansiktet ned. Hjertet var stanset. Men 3-åringen har gjort alle bekymringer til skamme, og er tilbake i livet for fullt. <p/>FOTO: HELGE SKODVIN