Av statsråd Sylvia Brustad

Odd Roger Enoksen har tilsynelatende troverdighet i distriktspolitikken. Men prat er en ting. "... det er det regjeringen gjør i praktisk politikk som avgjør", sier Enoksen til Nationen 22. juni. Han har så rett, så rett. For tre måneder siden satt Odd Roger Enoksen selv i regjering, bastet og bundet til de harde realiteter som alltid følger med det å ha regjeringsmakt. Hvorfor ga han ikke mer til kommunene da han selv var kommunalminister? Hvorfor gjorde han ikke noe med gjelden i Kommune-Norge, men bare lot den vokse? Hvorfor var det fortsatt fraflytting fra Finnmark under Bondevik-regjeringen? Hvorfor var det store investeringer i Oslo-området under den forrige regjering? Men nå er det Arbeiderpartiet som sitter i regjering. Vi gjør noe. For det første: Ap gir mer til kommunene. Ap sikret 1 milliard mer til kommunene for 2000 gjennom forliket med sentrum i fjor. Bondevik-regjeringen hadde ikke dette med i sitt budsjettforslag. Vi går inn for en vekst i kommuneøkonomien for neste år på 3,5 til 4 milliarder. Det er mye, men det er lett å love enda mer i opposisjon enn når man selv sitter med makten. Kommune-Norge har som et av sine hovedønsker færre øremerkede tilskudd, for å gi mer rom for at lokale ønsker skal få gjennomslag i bruk av offentlige penger. Nå klarer vi å innlemme mange øremerkede tilskudd som ledd i en plan over flere år, flere forsvinner allerede neste år. Bondevik-regjeringen klarte aldri å gjøre noe med dette. Større andel frie inntekter er også et sterkt ønske fra Kommune-Norge. Ap-regjeringen gjør noe med det, og øker andelen frie inntekter i det økonomiske opplegget for neste år. Vi har allerede fremmet forslag om forenkling av lover og regelverk til Stortinget. For det andre: Bøndene får økte inntekter med jordbruksoppgjøret; 200 millioner mer fordi de får skattelette. De bøndene som kommer best ut etter jordbruksoppgjøret er dessuten bønder i Nord-Norge. En bonde nordpå med 12 kyr får økt sin inntekt med 8900 kroner. En bonde fra Vestlandet med 13 kyr vil få 2900 ekstra. Vi bruker 12,6 milliarder i overføringer til landbruket. Det er ikke småpenger og går så å si utelukkende til distriktene, naturlig nok. Men vi skal huske på at vi i landbrukspolitikken både skal imøtekomme behovet til bonden og distriktene, men også til forbrukerne som ønsker lave matvarepriser. For det tredje: Regjeringen Stoltenberg vil aldri gå inn for en distriktspolitikk som innebærer en nedbygging av Distrikts-Norge. Støtten til en aktiv og målrettet distriktspolitikk er bred, både i Stortinget og i befolkningen. Den satsingen skal fortsette. Hele det siste århundre var preget av betydelige forandringer i både næringsstruktur, bosetting, senterstruktur og flyttebevegelser. Kommende tiår vil også bli preget av endringer som setter vår vilje og evne til å sikre distriktene gode utviklingsmuligheter, på harde prøver. Arbeidet med den distriktspolitiske meldingen som regjeringen skal legge fram våren 2001 vil bli en god anledning til å dokumentere dette.