MARIT HOLMmarit.holm@bt.no — Til da må jeg ha skaffet meg lege, og funnet meg et sted å bo. Jeg er virkelig motivert for å komme meg ut av stoffhelvetet, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare det uten hjelp. Det eneste jeg ønsker er å ha et hjem, opprettholde kontakten med ungene mine og leve et normalt familieliv. Det er umulig så lenge kroppen skriker etter heroin, og jeg bruker all tid og krefter på å skaffe penger til stoff. Runddansen i det offentlige systemet blir en uoverkommelig oppgave, sier Wenche Berge Andersen, som har vært narkoman i nitten år.Hun ble løslatt fra en narkodom for en måned siden. Det eneste botilbudet hun har fått, er en plass på et hybelhus der det bor mange andre narkomane. Det er ikke noe alternativ, mener hun selv. Dagene og nettene tilbringes på legd, hos venner og kjente som lar henne overnatte på sofaen. - Metadonklinikken krever at du har en lege som følger deg opp. Jeg skrev til flere leger mens jeg var i fengselet, men ingen har svart på brevene. Det er fortvilt at det er så få leger som er villige til å hjelpe narkomane, sier Wenche Berge Andersen. Hun synes det er vel og bra at sosialministeren varsler at det skal bli lettere å få begynne med metadon, men vet ikke helt om hun våger å tro på løftene. - Jeg tror metadonbehandling kan gi meg et nytt liv. Jeg aner bare ikke hva jeg skal gjøre i mellomtiden, og hvordan jeg skal klare å skaffe meg en lege og et anstendig sted å bo, sier Wenche Berge Andersen.

Wenche Berge Andersen har vært narkoman i 19 år. Hun har fått innvilget metadonbehandling, men vet verken når den kan komme i gang eller om hun klarer å skaffe seg lege og et sted å bo.