Til tross for gode samarbeids-partnere som de to gamle dame-ne og de begavede artistene Yl-vis, har programmet virket rotete, av og til amatørmessig.

En ting er at hans gamle paro-dier altfor mange ganger får lov å bryte linjen i programmet. Verre er det at humoren er for meget preget av en begrenset horisont som en kan kalle «Oslo vest».

Verst er vel likevel at pro-gramleder er utrent i å få ellers interessante intervjuobjekter på glid. Etter å ha sett programmet med Halfdan Sivertsen fikk jeg like-vel håp. Her hadde man valgt et intervjuobjekt som ikke behøv-de noen hjelp til å utfolde hele seg, og som dessuten har den varme som det norske publikum gleder seg over. Kanskje fordi han rett og slett er seg selv.

Men akk o ve! Intervjuobjekt sist fredag var Anne Cath Hær-land, en dame som har sagt of-fentlig at hun som privatperson ikke svarer til det tv-image hun har bygd opp. Vi tror henne så gjerne, for hun overspiller det image av selvopptatt misunnelse hun har anlagt.

Det skal en myndig program-leder som Jon Almås til for å holde denne damen innenfor et programs ramme.

Kanskje hadde Trond Viggo håpet å kunne få frem hennes egentlige og mer seriøse jeg? Han mislyktes. Hun spilte ham trill rundt. Bedre lykke neste gang, Trond Viggo!

Tordis Jacobsen, Ottestad