Han er utdannet tømrer, men opererte lenge i Telemark som innehaver av en fotobutikk. I 1990 kom han tilbake til Bergen for å åpne rammeverksted i Jonsvollsgaten. Det gikk ikke lenge før han var i en helt annen geskjeft.

Straffesaken mot eks-gallerieier Rune Jansen har vist hvorfor: Det var et skrikende behov for et sted velstående mennesker i og rundt Bergen kunne omsette gamle malerier, tvilsomme malerier, falske malerier og så overmalte og ødelagte malerier at man nesten skulle tro at bare folk med bind for øynene ville kjøpe.

Rettssaken mot Jansen, som avsluttes i morgen, har vist at det i Bergen er utrolig mange mennesker som har bind for øynene når de handler kunst. Og mange av disse er størrelser med direktørtitler, flotte familieaner og masse penger både i banken, ekte kunst, aksjer og falsk kunst.

Hundrevis av falske malerier — og andre han helt åpenbart må ha samarbeidet med?

Førstekonservator Frode Haverkamp ved Nasjonalgalleriet sa det slik i Bergen byrett sist torsdag: - Folk kjøper kunst med lukkede øyne. Det er akkurat som om de ikke vil vite.

Pensjonert avdelingsleder ved Nasjonalgalleriet, og sakkyndig kunstekspert i denne saken, Leif Einar Plahter, kom med følgende uttalelse i retten onsdag: - Profesjonelle falsknere sendte hundrevis av falske malerier ut på markedet i Norge for en del år siden. Stort sett handlet det om kunst utført av middelmådigheter for hundre år siden, men så påført signaturene til mer kjente malere. Mye av dette henger rundt på folks vegger i dag. Som en slags pensjon. Mange kommer i alvorlige problemer når det viser seg at det handler om falsk kunst.

Avslørt i Hardanger

Kunsthandler Reidar Christian Thomassen i Bergen vitnet også i straffesaken mot Jansen torsdag. Han fortalte at han en gang ble bedt om å vurdere noe kunst som hang på hotellvegger i Hardanger.

Konklusjonen hans var klar: Maleriene var falske. Det viste seg at det var disse maleriene som senere ble opptakten til straffesaken mot Rune Jansen. For de ble sendt til Nasjonalgalleriet, som var helt enig med Thomassen. Da anmeldte Nasjonalgalleriet saken til politiet i Bergen, som sa nei til etterforskning i 1996. Først tre år senere, da Bergens Tidende satte søkelys på andre forhold rundt Rune Jansen, grep statsadvokaten inn og beordret etterforskning.

Først da ble tømrer Jansen felt. Det var nemlig han som hadde solgt maleriene til Hardanger.

Ble sint da han fikk vite

Men la meg ikke slippe kunsthandler Thomassen helt. Han fortalte nemlig også at etter hans avsløringer i Hardanger, fikk han plutselig inn et maleri til rensing. Thomassen utfører nemlig også slike oppdrag. Oppdragsgiver var Rune Jansen. Han ville ha renset maleriet før han leverte det til kjøper.

— Og kjøperen var den samme direktør som jeg hadde avslørt falske malerier for i Hardanger.

Etter at han visste at Jansen solgte falsk kunst, hadde han altså kjøpt et nytt, falskt maleri av samme selger, sa Thomassen.

Thomassen slo alarm. Og fikk kjeft fra direktøren i Hardanger. Han sa han kjente Jansen, og slett ikke Thomassen. Og ble altså lurt igjen. Trass beskjed på forhånd.

Falsk tilståelse?

Rune Jansen har aldri lagt skjul på at han ikke har greie på kunst. Selv i galleriet hans kunne kundene se at han var tømrer og slett ikke kunstkjenner. Tømrerbeviset hang nemlig på veggen. Like fullt ble han en viktig brikke for fylkets kjøpere og selgere av gamle malerier. Og selv de som ble lurt kom tilbake og handlet igjen. Hvorfor?

Jeg kan ikke gi et helt klart svar. Jeg har bare konstatert at det til og med er tvil om Jansens tilståelse. Forsåvidt er det uinteressant om Jansen har signert falskt eller ikke. Han blir likevel dømt for å ha solgt falske malerier i hopetall.

Og saken har for lengst vist at Jansen umulig kan ha vært alene. Det er nemlig ikke bare kunstkjøpere som har hatt bind for øyene i denne saken. Politiet hadde også det, i tre år før statsadvokaten grep inn.

Hvor foregår svindelsalget nå? Og hvor skal de som er blitt lurt tidligere få solgt de falske maleriene uten at det blir avklart at de ble lurt en gang?

Markedet er der. Selgerne også. Spørsmålet er bare om politiet og såkalte intetanende kunstkjøpere denne gangen tar av seg bindet for øynene…