Først og fremst fordi det virker meningsløst, og ikke tjener til annet enn å legge sten til byrden hos kvinner som allerede sliter med nok skam og skyldfølelse. I tillegg er det som å helle bensin på fremmedfryktens stinkende bål.

Men jeg ble enda mer forbauset da jeg så tilbakemeldingene han fikk, fra folk flest. Dette forteller at mannssjåvinismen tydeligvis ikke bare har fotfeste i andre kulturer.

Nå vil jeg ikke tillegge Harald Andersen dårlige intensjoner. Han er sikkert en utmerket politimann og snakker ut fra sine erfaringer. Men han er jo mann selv, hvordan kan han da forstå. Menn er veldig glade i å gi gode råd til «naive kvinner som ikke skjønner bedre». Dette er også typisk i for eksempel muslimske kulturer, der man «elsker kvinnen så høyt at man tukter henne». Siv Jensen uttaler seg også i denne saken og er enig med Andersen. Det var jo ikke annet å forvente. Det er naturlig for dem å legge skylden på kvinnen.

Det er jo i tråd med Fremskrittspartiets kultur. Siv Jensen og hennes partifeller har atter en gang utmerket seg med sitt gode hjertelag. De feller ikke en tåre av medfølelse for mennesker som lider, men tuter gjerne av selvmedlidenhet i kynisk politisk renkespill.

Kvinner som i lengre tid er blitt utsatt for vold og mishandling, har et svært lavt selvbilde og vil naturligvis være et lett offer for nye undertrykkere.

Mennesker som er oppvokst i voldelige hjem tiltrekker seg ofte partnere som er voldelige. Fordi det er naturlig for dem å bli undertrykket. Menn som undertrykker er også ofte oppvokst med vold i hjemmet. Det finnes ingen enkle forklaringer eller løsninger.

Kvinner som blir mishandlet trenger selvfølgelig hjelp til både å komme seg bort fra sin partner, og til å starte et nytt liv hvis de ønsker dette. Men om hun velger å bli, er det viktig hun får støtte og at begge får hjelp. Dette er en problemstilling mellom to parter som sliter.

For det første er en mann som mishandler sin kone eller samboer, mentalt syk. Dette har ikke bare med Koranen eller fremmedkulturell bakgrunn å gjøre. En mann som ikke klarer å kommunisere verbalt, men må ty til vold, har uansett kultur et alvorlig kommunikasjonsproblem. Det er et menneske som har det vondt med seg selv. Et selvutslettende menneske. Kvinnen skal altså gå rundt med skyldfølelse fordi hun ikke har fulgt bruksanvisningen til Harald Andersen, eller andre menns råd om kjærligheten. Det kan ikke være enkelt for kvinnen å bryte ut, hvis for eksempel mannen truer med å drepe om hun forlater ham. Det kan også være barn med i bildet. Mannen truer kanskje kvinnen med å ta fra henne foreldreretten hvis hun forlater ham. En annen ting vi ikke må glemme er at dette er ikke bare er et kvinneproblem. Mange menn blir mishandlet av kvinner. Dette er et like alvorlig tema for dem det gjelder. Politiet må ikke ene og alene stå med ansvaret i slike saker. Straff alene løser ikke alt. Her trengs det kommunikasjon mellom flere parter, og en sterk offentlig innsats. Men det er først og fremst viktig at voldssaker blir tatt på alvor og at man handler raskt. Det viktigste er at den som anmelder sin partner for vold, blir sett og hørt. Når man først har valgt å anmelde sin partner, kan voldshandlingene ha foregått i mange år. Det er et svært tøft steg for disse kvinnene å ta. Det siste de da trenger å høre, er at det hele er deres egen feil.

Kvinner som anmelder slike saker tar faktisk ansvar, men hva vil offentligheten gjøre? Om andre kulturer nekter kvinnen å tale og gir mannen rett til å tukte henne, må vi i anstendighetens navn kunne vise at vi i hvert fall gir henne støtte og respekterer hennes avgjørelser.

Av Cecilie Andersen, leder Ildfugl, AUF sin psykiatrigruppe