Den hemmelighetsfulle vietnameseren hadde en tøff dag i går. Og han la ikke skjul på at han var mildt sagt irritert på Bergens Tidende fordi avisen gikk ut med opplysninger om den mediesky 34-åringen som han slett ikke ville at offentligheten skulle få kjennskap til.

— Jeg har alltid arbeidet mye. Og jeg har alltid prøvd å livnære meg på eget arbeid. Men jeg vil ikke snakke med aviser før det er klart om jeg får kjøpe Rådhuskvartalet. Det er det ikke før 20. desember. Nå må jeg får arbeidsro. Telefonene begynte å ringe klokken 06.30 i går, etter alt det private som sto om meg i Bergens Tidende i går, sier Tran.

— Men kan du svare på om du opprettholder budet på 30 millioner kroner, også etter at det synes klart at byens politikere vil si nei til dine kjøpesenterplaner?

— Jeg sier ikke mer nå. Jeg vil ha hemmelig telefon til dette er avklart. Kanskje kan Rådhuskvartalet bli kontorbygg. Jeg vil drøfte med kommunen hva kommunen ønsker. Og så kan jeg og kommunen drøfte det. I hemmelighet.

— Så du kan bli kjøper selv om du må skrinlegge planene om kjøpesenter?

— Jeg vil ikke snakke mer nå. Jeg vil ha fred. Jeg må få vite hva jeg får tillatelse til i Rådhuskvartalet, sier Tran.

Hvor får han penger fra?

34-åringen fra Saigon er et totalt ubeskrevet blad for næringslivet i Bergen generelt og for eiendomsbransjen spesielt. Da BT tok en grundig rundspørring i går var det svært få i det bergenske næringsliv som visste noe som helst om ham.

Folk som kjenner ham litt fra hans 10 år som gullsmedansatt i Bergen, beskriver ham som en flittig maur. Jobben hans besto i å lage søljer til Bergensbunaden. Konkurransen fra Østen er imidlertid så stor innen sølvsmedkunsten, at Tran og flere med ham ble overflødige. Følgelig ble han arbeidsledig, og gikk over i arbeidsledighetskøen for noen måneder siden.

Penger til oppkjøp av Rådhuskvartalet tjente han slett ikke på å lage såkalt bergenssølv. Inntekten var ikke høy. Nettoinntekten hans i 1998 var 0, i 1999 var den 68.100 kroner og i 2000 hadde han en nettoinntekt på 111.300 kroner.

Flere eiendommer

Han eier imidlertid flere eiendommer, og det ser ut til at de er finansiert gjennom obligasjonslån stort sett i Fana Sparebank. Seks år etter at han kom til Bergen kjøpte han i 1994 Hans Holmboes gate 4 for 870.000 kroner. Der bor han og familien fortsatt. I 1995 kjøpte han naboeiendommen, nr. 6, for 1,1 millioner kroner.

I juli 1998 kjøpte han den fire etasjer høye boligblokken Magnus Barfotsgate 3 for 1,7 millioner, mens han i fjor sommer fikk tilslaget på fire etasjer i Tidemands gate 3 på Nordnes for vel 3,5 millioner. Der befinner 34-åringen seg stort sett hele dagen nå for tiden, hvor han selv pusser opp leiligheter han skal leie ut.

Kilder sier til BT at hans kone også bidrar med oppussingen, etter dagens dont som syerske.

Stor familie

Tran har selv bekreftet overfor BT at han har stor, vietnamesisk familie i Bergen, og at alle har klart seg godt etter at de kom som båtflyktninger på forskjellige tidspunkt utover 1980-årene. Et familiemedlem skal etter det BT forstår ha bygd opp flere bedrifter og gjør det godt. Kilder i eiendomsbransjen sier også at Tran-familien nylig har luktet på andre bygg i Bergen, men flere kjøp enn de nevnte er ennå ikke registrert ved Statens kartverk.

— En ting er å få kjøpt Rådhuskvartalet for 30 millioner kroner. Noe helt annet er å ha ressurser til å gjennomføre opprusting og rehabilitering av bygningene. Jeg håper virkelig kommunen undersøker om den som får tilslaget har slike ressurser, sier Knut Galtung Døsvig i en kommentar til BT. Galtung Døsvig har vært eiendomsbaron i Bergen i en mannsalder, men var ikke blant budgiverne på Rådhuskvartalet.

— Jeg har ikke reflektert over kvartalet i det hele tatt. Først og fremst fordi jeg har mer enn nok med Telegrafbygningen for tiden, sier han.