De er bygget på simpleste måte, leilighetene er blitt fraktet til stedet som ferdigstøpte betongkasser som så er stablet oppå hverandre. Terje Nils Dahle skriver i sitt debattinnlegg i BT 7/1 at slike blokker særlig ble bygget i Øst-Europa, men også i vest-europeiske land på 60-tallet, i en tid da en måtte bygge raskt og billig for å avhjelpe en prekær boligmangel. Selmer bygger raskt, men ikke billig, på Sandviken Brygge ligger leilighetenes kvadratmeterpris på bergenstoppen.

En så stor tomt i strandkanten under Sandviksfjellet burde innby til spennende og variert arkitektur, til bygninger som glir naturlig inn blant sjøboder og verneverdige gamle hus. Vi har eksempler på slike bygninger i Bergen: Fiskeridirektoratet, SAS-hotellet på Bryggen, Zachariasbryggen og Maaseskjæret. I forslag til reguleringsbestemmelser for Sandviken Brygge har da også Bergen kommune listet opp en rekke formål med utbyggingen, bl.a. «Å vise ny arkitektur med høye krav til utforming av bygninger, uteareal og anlegg». Et annet formål er «å gjøre strandsonen allment tilgjengelig».

Ved prosjektstart kom en del arkitektfirmaer med forslag til utforming. Ett av forslagene viser lange sjøbod-liknende hus med gavlene mot sjøen. Husene går ut over sjøkanten og holdes oppe av stolper slik mange bergenske sjøboder er bygget. Mellom husene er det hoper, bakom er det grøntarealer. Dette forslaget oppfyller i høyeste grad arkitekturkravet over. Men politikerne fant, til tross for hoper forbundet med gangvei bak husene, at punktet om tilgjengelighet til sjø ikke var ivaretatt. Derfor ble dette vakre og spennende prosjektet forkastet, og en valgte forslaget fra entreprenør Selmers arkitekter Maurseth og Halleraker isteden.

Valget ble gjort på grunnlag av fine akvareller som viser bygninger som kan virke lave mot den lysegrønne fjellsiden bak, og med masse luft mellom. For å motvirke et for bastant inntrykk har takene trappeform. Men dette har ført til at takene noen steder har gått litt høyere enn politikernes vedtatte maksimale høyde. Antydninger til «tårn» måtte bort, og resultatet ble de massive kassene vi ser i dag.

Sandviken Brygges tragedie skyldes at flertallet i bygningsrådet (nå Komité for byutvikling og miljø) har vært utrolig sneversynte. Det at de har pukket på detaljer og ikke sett helheten, har ført til at vi har gått glipp av en utbygging som kunne beriket Sandviken for det førstnevnte prosjektets vedkommende, og som når det gjaldt Selmers prosjekt iallfall kunne godtas.

Byråd Tom Knudsen presiserer i sitt debattinnlegg i BT 13/1 at blokkene som nå er reist på Sandviken Brygge ikke er ferdige, og at opparbeidelse av arealene mellom og rundt husene vil forbedre inntrykket. Høye krav til utforming av uteareal og anlegg er også en del av reguleringsplanens formål, derfor må entreprenørfirmaet Selmer bolig bruke av sitt enorme overskudd på utbyggingen til å gjøre utearelanene til et godt sted å være. Ved å bidra til kvalitet utendørs kan Selmer bolig rette opp noe av det tynnslitte ryktet firmaet har pådratt seg på Sandviken Brygge.

Honoria Bjerknes Hamre