For det første må vi være klar over at det er publikum som er kommet med en forespørsel om Tore kan hjelpe dem å finne sine kjære, da de ikke på egen hånd kan klare oppgaven. At det blir sentimentale møter er liksom normalt (om en ikke da har et steinhjerte). Og er en ettertanke for alle og enhver: Verden i dag er blitt hard, og på tv skal det være mord, skilsmisser og mishandling som hovedingredienser, og det å rakke ned på andre er blitt en sport som er akseptert, det er tøft. Jeg er mest tilbøyelig til å tro at de som absolutt må skjelle ut folk på det groveste, gjør det for å vise mamma «se hva jeg tør si på tv» ...

Siden samfunnet er blitt så hardt, så er det for mange et stort problem å vise kjærlighet, de har kanskje aldri fått kjærlighet, og da takler man heller ikke at en får servert dette som etter min mening er ingrediensene i Tores program. Folk er visst paniske når det kommer frem gledestårer hos andre, hei du som leser dette: Det er ikke farlig å vise kjærlighet, det er heller ikke farlig å ta imot, ennå er det håp.

Hvordan det går an å vise sånt hat mot det sentimentale som «forståsegpåerne» gjør i avisen, det sier mer om dem enn om Tore Strømøy.

Vi er visst kommet «inn i den siste tid» allikevel, for der står det visst at kjærligheten skal kjølne blant de fleste, og det som er rett blir vendt til galt, og det som er galt blir vendt til rett. Og dessverre er det visst slik det er blitt, se bare i tirsdagens BT.

Hei Tore, at de «flekker» tenner mot deg kan jo være fordi du har pirket borti deres sentimentale rester, som ikke har vært berørt på en stund og da gjør det vel vondt kan du skjønne. Men med en slik reaksjon, så kan du være sikker på at du gjør noe riktig, og at du rører ved noe som holder på å dø ut.

RONALD KRISTENSEN