Ansvaret har ene og alene regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Disse partiene stemte for den nye tomtefesteloven som trådte i kraft 1. januar 2002. Arbeiderpartiet har i løpet av de siste to årene en rekke ganger forsøkt å stoppe den nye loven som gir adgang til bl.a. svære økninger i festeavgiften. Igjen skulle markedspris være standard. Ap ønsker en lov som kun gir adgang til å heve tomtefesteleien i takt med konsumprisindeks, at tomtefestere skal få rett til rimelig å kjøpe sine tomter, og at ordningen på sikt avvikles i Norge bl.a. ved at nye tomtefestekontrakter forbys. Det er trist at Frp, KrF, Sp og Venstre stemmer våre forslag ned. Hvorfor er ikke denne avgiften viktig for disse partiene som har gått til valg på å senke vanlige folks skatter og avgifter?

Det finnes 350.000 festekontrakter til bolig— og fritidsformål i Norge. Det er beregnet at ca. en million mennesker er berørt av ordningen. Mennesker opplever nå avgiftsøkninger fra eksempelvis 1000 kroner i året til over 40.000 kroner. Ap er imot denne private skattleggingen av boligeiere. Den nye tomtefesteloven er den mest usosiale loven som er vedtatt av Stortinget på mange år. Det er ikke de rike som har festetomter, det er i hovedsak folk med alminnelige inntekter.

Det var derfor bra at Ap fikk gjennomslag for å gi alle tomtefestere en rett til å kjøpe tomten sin. Dette skal regjeringen legge frem forslag om nå i høst. Uenigheten handler om hva slags pris de kan kjøpe tomten for. Vi mener at en rimelig innløsningsregel vil være 25 ganger opprinnelig prisjustert årlig festeavgift. Dette vil gi en rettsteknisk grei regel som vil bidra til å fase ut ordningen med tomtefeste. Vi vil fremme forslag om dette i Stortinget nå i høst.

Det er skapt stor usikkerhet på grunn av betydelig uklarhet om begrep og uttrykk i selve loven. Mange frykter for hva fremtiden vil bringe. Loven er svært vanskelig å forstå. Nå verserer allerede et økende antall rettssaker jeg mener politikerne burde ha skånet tomtefesterne for. Regjeringen har et betydelig ansvar for å iverksette en lov som er så uklar og konfliktskapende. Ap krevde derfor utsettelse av iverksettelsen av loven. Flere grunneiere tror loven gir adgang til oppjustering selv i de tilfeller der avtalen sier noe annet. Dette er galt. Avtalen går fortsatt foran loven. Det er god grunn for mange tomtefestere til å protestere mot avgiftsøkningen og la være å betale de nye avgiftene. Det var Høyre, Frp, Sp og KrF som bidro til endringene i loven som har rammet så mange boligeiere. Partiene mot skatter og avgifter burde nå kjenne sin besøkelsestid.

Av Knut Storberget, justispolitisk talsmann (Ap) Stortinget