debatt Av Gunnar Helmich Pedersen. Bergen

Det hevdes blant annet i artikkelen at utbyggingen er i tråd med «Delutredning for næringsområdene i Sandviken» som kom i januar 1997. Jeg vet ikke om byråden har lest denne, det kan derfor være på sin plass å referere noen sentrale punkt.

Ved eventuell sanering av området rundt lyststedet Måseskjæret, bør man forsøke å skape luft rundt bygningen

Bygningene i området må ha en dimensjon som samsvarer med den eksisterende bygningskulturen og -typologien, dette gjelder både byggehøyde, fasadelengde og detaljering.

Området rundt Skansehaugen tåler en høyde som varierer mellom 4 og 6 etasjer.

Nedenfor strandens grend gir de to gjenværende sjøhusene føringer, byggehøyde maksimum 4 etasjer.

De bygninger som til nå er kommet opp og som senere vil komme, viser til fulle at ingen av disse betingelsene er oppfylte. Det er sannelig ikke blitt noe luft rundt Måseskjæret, og når det gjelder arkitekturen, kan man vel knapt tenke seg noe som bryter mer med den eksisterende bygningskulturen. Maksimal byggehøyde skulle etter delutredningen være 6 etasjer, mens bygningene nærmest Lemkuhlboden skulle være på høyde med denne. Hvordan Tom Knutsen da kan si at blokker på 8 etasjer pluss innskutt toppetasje er i tråd med dette, kan man bare undres over. Om man i dag går ned for å se hvordan dette er blitt, vil man se at omtalte bod nærmest forsvinner mellom blokkene omkring.

For øvrig er det ikke bare vi sandviksbeboere som har reagert på det som nå kommer opp.

Da prosjektet ble behandlet i tilsynsutvalget for byens utseende (TFBU) 16.10.98, ble administrasjonens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Siste punkt i dette var som følger:

«TFBU mener det er beklagelig at utbygger ikke har lagt mer vekt på arkitektoniske kvaliteter på et så stort og sentralt utbyggingsområde, og kan ikke anbefale utformingen av hus F og G godkjent.»

Et vedtak til ingen nytte. Som i «Skuten»-saken ser det ut til at utbygger også her får gjøre som han vil.