Men den siste tiden har det pågått en paringsdans jeg er mer usikker på, det flørtende forspillet mellom KrF og Frp. Vi har sett heftige utspill fra begge parter, intensjonene dirrer i luften, være nær hverandre, samarbeide for en felles framtid. Men siden begge parter er motstandere av partnerskap må jeg regne med at det er giftermål som er målet.

Begge parter bedyrer at deres partier er grunnet på et kristent livssyn (Søviknes senest i BA for en tid siden) og KrF ustanselig. Med utgangspunkt i deres felles holdninger til homofiles evne som foreldre, som prester og som annenrangs borgere, nærmest noen som trenger frelse har fått meg til å fundere; det er vel et hellig ekteskap vi stevner mot!

Dette har fått meg til å gruble i sommervarmen: Hvem er de og hva vil de hverandre?

Vi vet at KrF er imot frivillig abort. Hagens harde utspill mot aleneforeldre midt i 90-årene gir meg fortsatt frysninger. Kanskje fordi jeg var det selv, eller pga. alle de fortvilte telefonene jeg fikk som leder for Aleneforeldreforeningen har det laget sår som ikke vil gro? Klart løsningen deres må bli å verne om det hellige ekteskap, ingen aborter og ingen aleneforeldre?

Fra barndommens kristendomsundervisning husker jeg setningen om at Gud gjorde ikke forskjell på noe menneske, det var plass i himmelen for alle. Ikke vet jeg om det er Gud eller Frp/KrF som laget tilføyningen om at alle dermed måtte holde seg i sitt eget hjemland/kontinent. Fakta er at Frp vil ha flyktningleirer i hjemland/transittland og ikke her hos oss. Jeg regner med at KrF slutter seg til den ideologien i pardansen. Men KrFs fylkesvaraordfører Torill Selsvold Nyborg brennende appell for «14 kvinner i asyl i Hordaland» framført på Torgallmenningen klinger hult for meg i disse dager!

Integreringsdebatten i Norge de siste årene har vært en diskusjon mellom gulrot og straffekonsekvenser. Som innbygger i Frp-landet Os har straff vunnet fram. Dette blir vel òg partiet som bruker ordet nestekjærlighet i slagordet sin politikk framover?

Den gode, gamle kjernefamilien er òg en sak hvor Bondevik og Hagens undersåtter har vandret på samme vei. KrFs kontantstøtte og Frps tidligere motstand mot barnehager er to sider av samme sak. Kvinnen i hjemmets lune arne med småbarna rundt skjørtene, hvilken frigjøring! Og slik ville disse to partiene opprettholdt sine standpunkt hvis kvinnene faktisk ikke hadde vært hardt tiltrengt arbeidskraft i et land hvor stadig færre skal trygge pensjonen til stadig flere.

For ikke å nevne den viktige sosialiseringsarenaen barnehagene er, hvor barn lærer samarbeid, gruppearbeid og ikke minst takle en stadig mer innviklet hverdag som stiller krav til liten som stor!

Privatisering/konkurranseutsetting av offentlig velferd er òg et likhetstrekk. Det er ikke av veldedighet store aktører som Orkla jobber seg inn mot sykehjemsbransjen. Hovedmålet er profitt, mellom 5 og 12 prosent er det uttalte målet. Dvs. skal det gå fem til tolv kroner ned i private lommer av hver kommunale hundrelapp. Og dette skal skape bedre pleie for de eldre? Hele privatiseringskonseptet hviler på illusjonen om at offentlig ansatte er trege esler som må tvinges, mens når de samme yrkesgruppene kommer over i det private blir de effektive og raske arbeidstakere. Dette er en direkte hån mot alle omsorgsarbeidere i det offentlige!

I tillegg ser vi at det vokser fram et marked for kjøp av tilleggstjenester fordi omsorgsnivået er skåret ned til et minimum. Dette koster penger og er ikke for Hvermansen. I god kristen ånd?

Frp mener u-hjelp skal være en personlig sak, opp til den enkelte og ikke over skatteseddelen. Denne totale mangelen på solidaritetstenkning fra et parti i et av verdens rikeste land — kan KrF med sitt kristne budskap om nestekjærlighet gå inn i denne armkroken og føle seg vel?

Vinteren 2002 gikk statsminister Bondevik og Carl I. Hagen i demonstrasjonstog gjennom Oslos gater med en gruppe av de mest ytterliggående jødene. Hagen holdt til og med appell. Dette er en gruppe som anser palestinere som terrorister og uten rettigheter til eget land! Et utslag av kjærlighetsbudet, kanskje?

Til Frp og KrF vil jeg bare sende følgende «bryllupshilsen»: Lykke til med samarbeidet, dere fortjener hverandre og vi andre kan få se deres sanne ansikt.

Torill Otterskred, fylkesordførerkandidat for SV