Lørdag opplevde jeg et «talk-show» i tysk fjernsyn, hvor hun, som rimelig er, ble presentert som den verdensstjerne hun er. Hvordan Harmonien kunne få tak i en dirigent som har ledet store forestillinger i Wiener Staatsoper, Covent Garden, dirigert New York-filharmonien osv., er noe av en gåte.

Hva var det som gikk surt? Var det et nytt eksempel på Bergens kverulantiske musikkliv, som gjør at vi, til tross for at vi har et full-scale symfoniorkester, et oratoriekor og et kor til i europeisk toppklasse, et ballettensemble og i det minste en operagruppe som har laget gode forestillinger som publikum setter pris på, — men ingen opera, i motsetning til mange mindre byer i Europa. Kan det være at de som har innflytelse på disse tingene ikke har oversikt over det som skjer i den lille verden utenfor Bergen?

Kan det tenkes at Simone Young hadde tenkt å gjøre det umulige, som Mariss Jansons gjorde i Oslo - å ta for seg et alminnelig godt orkester i utkanten av Europa og gjøre det til et eliteorkester, kanskje ikke i verden - som han gjorde - men kanskje i Europa? Tenk hva en musiker av hennes dimensjoner kunne ha gjort ut av de musikalske kreftene i Bergen!

TOR RØDSETH

ULSET