— Et samarbeid i Brussel gir kun mening hvis det skjer som ledd i et nærmere samarbeid på hjemmebane, som et element i etableringen av en Vestlandsregion. Hvis ikke, ser jeg ingen vits i det. De to regionene er ganske forskjellige og vil ofte ha ulike interesser, sier Pål Jacob Jacobsen, leder for Stavanger-regionens Brussel-kontor siden starten i 1993.

Kontoret ligger i lett slitne lokaler, men midt mellom de viktige EU-institusjonene. Fra de samme lokalene driver han rådgivningsselskapet One Market.

Kronerulling

To årsverk er satt av til kontoret. Pengene kommer fra kommunene Stavanger, Sandnes, Karmøy og Haugesund, Rogaland fylkeskommune, samt næringsliv og høyskoler.

Jacobsen forteller at kontoret har tre hovedoppgaver.

— Vi skal hjelpe næringslivet, også helt konkret. Vi driver blant annet markedsprosjekter for kamskjell, fisk og legemidler. Vi skal også sørge for at Rogalands politikere kan EU bedre enn politikerne i andre norske regioner, helst også bedre enn de nasjonale politikerne i Oslo.

Dessuten hjelper vi til med forskningsprosjekter og formidler kontakter, sier Jacobsen.

- Uhyre klønete

Han forteller at Hordaland fylkeskommune tok kontakt med ham midt på 90-tallet i et liknende ærend.

— De var uhyre klønete. De tok nærmest kontakt for å gi beskjed om at nå skulle Bergen og Hordaland komme ned og overta halve kontoret. Helt håpløst, konstaterer Jacobsen.

Utenrikssjef Trygve Brekke i Stavanger kommune er heller ikke uten videre hypp på samarbeid med «storebror» nordpå.

— Vi kan sikkert samarbeide om noe. Men vårt kontor i Brussel jobber målrettet for våre lokale eiere, spesielt for næringslivet, og denne innretningen vil vi nok holde fast ved, sier Brekke.

– Fornorsking ikke lurt

Ingebjørg Sveen, leder av Midt-Norges nye kontor i Brussel, kommer også med en advarende formaning.

— I Brussel er det ikke lurt å fornorske miljøet sitt. Det er jo kontakter med EU, andre regioner, organisasjoner og bedrifter man trenger, sier hun. Midt-Norge samarbeider derfor primært med Midt-Sverige.