Det er heller ikke mulig å unngå å se hvordan en bydelsadministrasjon til de grader prøver å redde seg ut av en floke de aldri trodde de kunne vikle seg inn i.

Det første man gjør før man kjøper en båt, er å finne en båtplass, og det første man gjør før man kjøper et husdyr, er å finne ut om noen er allergisk. Likedan — det første man gjør før man vedtar et prosjekt, er først å prøve prosjektet teoretisk. Men ikke i Laksevåg bydelsadministrasjon. Der vedtar man at bydelen skal gå for prosjektet «Tiltak for bostedsløse», og så uttreder man hvor tiltaket skal iverksettes. Ville det kanskje vært en idé å snu på flisa?

Herman Grans vei nr. 4 er utvilsomt den minst gjennomtenkte lokaliseringen man kunne funnet. Argumentene er gitt - av barnehagenaboer, av ordinære naboer, barne- og ungdomsklubber, og ikke minst av et enstemmig FAU ved Damsgård skole.

Etter å ha innsett hvor lite gjennomtenkt Herman Grans vei nr. 4 var, fattet bydelsstyret en voksen avgjørelse - nemlig å søke BBB etter alternative lokaliteter. Og hva fant man? Nabohuset. Eller OK. Nabonabo-huset. Et snøballkast unna. Og med nøyaktig de samme parametrene som Herman Grans vei nr. 4. Bare femti meter lenger unna. Godt jobbet. Og ikke bare det. Et prospekt som var bebodd av respektable småbarnsfamilier, samt familier som hadde bodd her gjennom tre generasjoner. Og sist men ikke minst. De siste som fikk høre om alternativet - ja, det var beboerne selv. Skolebarn som via sine klassekamerater fikk vite at de måtte flytte. «Nokken narkomane skal bo der som dokkar bor.»

«Det er god intern kommunikasjon i organisasjonen,» sier Laksevåg bydel på sine nettsider. Men hva med den eksterne «kommunikasjonen»? Er den like god? Kunne det tenkes at et slikt prosjekt burde vært gjenstand for en høring før det endte på en eventuell saksliste. Hva ville ikke det spart bydelen for av all verdens papirflyt, protestaksjoner, verbale og skriftlige oppgulp.

Men la oss nå ikke kappe hodet av høna før vannet er kokt. La oss se om de engasjerte parter i Laksevåg bydelsadministrasjon klarer å sluttføre en sak som til slutt vil gagne oss alle. Også de narkomane. La oss se om demokratiet gjelder også på Laksevåg, en bydel som er i ferd med å blomstre. Som er i ferd med å bli et trygt og ettertraktet boområde - ikke minst for oss småbarnsfamilier.

Personlig tror jeg at demokratiet virker - og personlig tror jeg det ligger gjensidig forståelse bak de fleste vedtakene som blir fattet. La oss håpe det også gjelder i denne saken. Da vil Laksevåg fremdeles fortsette sin trygge utvikling - og Laksevåg bydelsadministrasjon kan pryde nettsidene sine med slagordet - vi lytter til folket!

Av Morten Chr. Algerøy