Norges Miljøvernforbund (NMF) har siden «Mercantile Marica» gikk på grunn i Solund i oktober 1989 jobbet aktivt med problemstillingen frakt av farlig forurensende last og hvilke skranker en skal sette for å gjøre frakten så lite risikabel som mulig. NMF er av den oppfatning at det er positivt at både EU og IMO vil øke de økonomiske rammene for hva en skal kunne gjøres ansvarlig for, men slik NMF ser det er potensialet både på utslipp og skade så stort at rammen må ligge opp under 20 mrd., betraktelig høyere enn beløpet det jobbes etter, ca. 1 mrd. Euro, eller 7,8 mrd. NOK. For øvrig tangerer ingen av disse størrelsene de totale kostnadene ved eksempelvis «Exxon Valdez».

NMF ser frakt av farlig forurensende last og faren for tap av last med ufattelige skader på natur, miljø og næringsverdier som preget av to sentrale forutsetninger blant flere; tonnasjekvalitet og sanksjoner ved erstatning fra «poolvirksomhet» (fond) finansiert av involverte aktører.

Det vil alltid være en risiko for uhell, havari og oljesøl, både fra råoljetankere og andre skipstyper i norske så vel som internasjonale farvann. NMF er opptatt av å redusere denne risikoen. Redere og myndigheter, sistnevnte nasjonale og internasjonale, må legge ned restriksjoner på områder som er regulerbare og som har betydning for risikoen. NMF har overfor norske skipsfartsmyndigheter i en årrekke krevd aldersgrense på 15 år på råoljetankere til norske havner. Videre har vi krevd en tonnasjegrense på 150.000 dwt. Dette står fast.

NMF krevde i høringsrunden forut for konferansen i London at Norge følger EU sin linje i forhold til fremforhandling av et IMO tilleggsfond, men jobber subsidiært for at EUs alternative fond, COPE, blir utviklet som et evt. bedre alternativ. Det er her også sentralt at Norge vil bli berørt av en evt. EU-politikk på tonnasje via sitt EØS-engasjement.

NMF har dessverre ikke den helt store tillit til at IMO i dagens form med sine prosesser er det rette organ å jobbe frem et tilleggsfond i. Dette da de prosesser som foregår i IMO etter NMFs skjønn er for lite ambisiøse sett i f.h.t. de forhold som skal løses, samt at IMO har vist sin utilstrekkelighet ved flere anledninger tidligere på saker som har omhandlet alvorlige forhold som hugging av tonnasje ikke sanert for spesialavfall i tredje verden og det mangelfulle arbeidet med å få på plass et regime som regulerer dette, samt tidligere obstruksjoner og bakstreversk adferd i arbeidet med å få på plass utfasingsregimer for substandard tonnasje.

Jan-Hugo Holten, saksbehandler i Norges Miljøvernforbund