Av Halfdan Kjetland,

siv.ark. MNAL

Tippetue Arkitekter as

1. I Plangrunnlaget er Veiten 3 angitt som bygning med høy antikvarisk verdi og «... bygningenes egenart (skal) søkes bevart ...»

2. Byantikvaren uttaler at «... bygningen (har) arkitektonisk egenverdi. Det knytter seg i tillegg viktige historiske hendelser til «Gestapo-huset», og bygningen har derfor høy symbol— og historieformidlende verdi». Byantikvaren motsetter seg det omsøkte tiltaket.

3. Tilsynsutvalget for byens utseende (TFBU) har uttalt at «bygget og plassens arkitektoniske egenverdi tilsier at tilbygg ikke kan anbefales».

4. Grønn avdeling påpeker at arealet som er tenkt bebygget er avsatt som «gangareal med byromsbruk» og kan ikke se at det foreligger særlige grunner for å dispensere fra dette formålet.

5. Representanter for Bergen Forsvarsforening og Aktive Krigsdeltakeres Forening mener et tilbygg av denne type er å oppfatte som respektløst overfor dem som var ofre for Gestapo under annen verdenskrig.

En reguleringsplan vil med nødvendighet bare kunne gi de overordnede retningslinjer for et område uten at man har kunnet ta stilling til det potensial som ligger i et eventuelt nytt prosjekt. Det er innlysende at Veiten 3 har høy antikvarisk verdi og at dette er en arv som må forvaltes med varsomhet. Så blir spørsmålet hvordan man best kan forvalte denne arven.

Det har vært vårt utgangspunkt som arkitekter for det omsøkte tilbygg at dagens situasjon på ingen måte er tilfredsstillende. For at et bygg skal kunne ha en formidlende kraft er første skritt å gjøre bygget tilgjengelig. Bygget ble i sin tid ikke tegnet for å være tilgjengelig for den ukjente bybruker og er det heller ikke i dag, men med det omsøkte tilbyggets klare offentlige og inviterende uttrykk vil man lettere kunne oppsøke bygget og dermed også få vekket nysgjerrigheten for dets historie.

TFBU har mandat til å uttale seg om de estetiske sider ved en byggesak. Men utvalget har fullstendig oversett plassens og byggets faktiske bruk og latt seg henfalle til å vurdere estetikken og arkitekturen som et statisk bilde. TFBU har konkludert med at plassen og bygget er velproporsjonert og materialbruken bidrar til en god plassdannelse. I teorien har altså plassen alle ingrediensene som skal til for å kunne fungere som et godt byrom. Men man skal ikke gå forbi bygget mange ganger før man ser at plassen slik den er i dag ikke inviterer til å sette seg ned og nyte bylivet.

Plassen er i dag avsatt som «gangareal med byromsbruk». Men den kan vanskelig beskrives som et godt gangareal eller et godt byrom. Det er tydelig at plassen tiltrekker seg de som er blitt omtalt som «byens løse fugler». Dette er i seg selv ikke negativt, men det er et tydelig tegn på at plassen ikke benyttes i nevneverdig grad av andre bybrukere. Det omsøkte tilbygg vil kunne bidra til en offentliggjøring av plassen som vil gjøre det lettere også for at de andre bybrukerne skal kunne føle seg velkommen her.

Bergen Forsvarsforening og Aktive Krigsdeltakeres Forening har vært de mest markante motstanderne av det omsøkte tilbygget under henvisning til at man ikke kan bygge et «forlystelsessted» i tilknytning til et bygg med en historie som Gestapo-hovedkvarter. Men dagens situasjon kan ikke på noen måte sies å være en verdig ramme for å minnes torturofrene under krigen. Med tilbygget og den generelle oppgraderingen av plassen og rammen rundt bautaen vil dette forholdet bedres betraktelig. Og når krigsgenerasjonen nå etter hvert begynner å komme godt opp i årene er det også viktig at minnesmerket får en ramme som viser frem og synliggjør bautaen for en bybruker som ikke nødvendigvis kjenner til byggets historie.

Hver instans som har uttalt seg, har ut fra sine kriterier vurdert det slik at søknaden om tilbygg bør avslås. På Komité for miljø og byutvikling sitt møte 3. april har representantene løftet blikket og sett at denne saken krevde en vurdering som har en videre horisont enn summen av enkeltuttalelsene. Man kan være enig eller uenig i de ulike instansenes vurderinger og konklusjoner. Men komiteen har evnet å se at dette tilbygget og de oppgraderinger som er tenkt utført vil bidra til en videreutvikling av Bergen og en betydelig forbedring av dagens situasjon.

Terskelen for å få en politisk behandling av denne typen saker har vært betraktelig høyere enn vi hadde forventet. Det ble i søknaden bedt om at saken ble behandlet politisk for å få vurdert de prinsipielle sidene av saken. Men både Byggesaksavdelingen, byråden for miljø og byutvikling, og byrådet, anså dette for å være en ordinær byggesak og oversendte ikke saken til komiteen før lederen for komiteen ba om det. At det ble et såpass klart flertall for å gi byggetillatelse viser at man kunne vært tjent med å få saken opp i komiteen tidligere.