LN-SHA rulles ut av hangaren til Haakonsvern Aero Klubb på Flesland. Rødlakkert glinsende, smekker som et jagerfly, med vakre linjer som gir assosiasjoner til de sagnomsuste Spitfire-jagerne fra siste verdenskrig. Med en vidunderlig brumming fra motoren står det der som et smykke av en liten toseters, enmotors materialisert guttedrøm.

Sivilingeniøren Jan Strømme (67) og forretningsmannen Øystein Hope (56) har nådd sitt mål. Guttedrømmen har gått i oppfyllelse. I mer enn en forstand har årene gått før drømmen har latt seg realisere.

Mange års flyerfaring

De to flyentusiastene bestemte seg for mange år siden for å bygge sitt eget fly. De gikk løs på oppgaven med krum hals, tålmodighet og åpne sinn. For åpne sinn må du ha dersom du gir deg i kast med et slik prosjekt, forstår vi.

— Vi har vært interessert i flyging i mange år. Øystein har hatt flysertifikat siden 1982 og har knapt 400 timer bak spakene. Jeg har fløyet 5-600 timer siden 1987, forteller Jan.

— I og med at barna våre har forlatt redet, kan vi bruke tid og penger på flyhobbyen vår. Begge har båret på en drøm i mange tiår: Å fly eget, selvbygd fly. Øystein hadde stor garasje i hagen sin, og vi ble enige om å sette i gang, forteller Jan.

Gjennomtenkt kvalitet

— Vi kjøpte et selvbyggersett fra USA - en Lancair 320, fortsetter Øystein. Vi har ikke vært gnitne, for å si det sånn. Alle valg av utstyr har vært grundig gjennomtenkt, og kvalitet er et stikkord for det som er kjøpt inn i dette byggeprosjektet, sier han.

Her er tekniske data for LN-SHA: Motoren er identisk med den som står i vanlige Cessna-maskiner - en Lycoming 4-sylindret boksermotor som utvikler 160 HK. Flyet har plass til to personer og drives frem av en trebladet propeller. Instrumentpanelet er konstruert av Jan. Topphastigheten oppgis å være 380 km/t i 8-10.000 fot. Rekkevidden er 1000 nautiske mil eller ca. 1800 km.

Mye å lære

— Du lærer utrolig mye av å bygge et slikt fly, forteller Jan. - Mange temaer må du sette deg grundig inn i: Tekniske spørsmål, kommunikasjon, navigasjon, motorinstallasjon og instrumentering - for å nevne noen. Flyet var første gang på vingene høsten 1998. Det var innledningen til mangeårige prøver og tester for å få godkjenninger fra myndighetene. Først i midten av oktober i år fikk vi de endelige papirene fra Luftfartstilsynet på at flyet har godkjent luftdyktighetsbevis, sier Jan.

En kjempejobb

— Jan har gjort en kjempejobb med sertifiseringen av flyet, skyter Øystein inn.

— I testperioden måtte vi fly alene uten selskap i cockpiten. Vi har så å si vært testpiloter i alle disse årene. Denne maskinen er mye raskere både i luften og i responsen på flygerens manøvreringer enn vanlige småfly. Bare hastigheten er dobbelt så høy som en vanlig Cessna. Lancairen er derfor en mer krevende og spennende maskin å fly enn andre småfly, sier Øystein.

— Hva skal flyet brukes til?

— Reise. Vi har avtalt med konene våre at vi skal reise på tur med flyet, forteller Jan.

— Nå vil vi besøke familie og venner i inn- og utland mye oftere enn vi har gjort før, sier Øystein.

En kuriositet om kjenningsbokstavene LN–SHA: LN er obligatorisk for norske fly. S står for Strømme, H for Hope og A for A-versjonen til de to selvbyggerne.

GUTTEDRØMMEN som det har tatt åtte års innsats for å få godkjent.
FOTO: KNUT STRAND