Av Gjermund Hagesæter

Stortingsrepresentant Frp

Medlem Finanskomiteen

Samtidig som staten blir rikere og rikere opplever deler av norsk næringsliv armod og tilbakegang. Som et resultat av dette stiger arbeidsledigheten markert, dette til tross for betydelige rentekutt. Da Statsbudsjettet ble vedtatt i desember 2002 var utgiftene til ledighetstrygd for 2003 anslått til 8 milliarder kroner. Kun få måneder senere, når revidert Nasjonalbudsjett ble lagt frem, var dette anslaget justert opp med 2.5 milliarder kroner til 10.5 milliarder kroner.

Dette kombinert med en rekordlav prisstigning, viser at verken regjering eller sentralbank har greid å forutse utviklingen i norsk økonomi.

Norge er et tynt befolket land som ligger i utkanten av de sentrale markedene, noe som medfører høye transportkostnader for eksportrettet industri. I tillegg til dette har vi høye lønnskostnader, høye skatter og et høyt avgiftsnivå. Kombinasjonen av dette medfører uunngåelig til at mange norske bedrifter taper i konkurransen.

I motsetning til de andre politiske partiene ønsker ikke Fremskrittspartiet å sitte apatisk å se at denne dystre utviklingen fortsetter. Vi har derfor i lenge tid argumentert for en mer aktiv og offensiv finanspolitikk, en politikk der vi også åpner opp for at Staten investerer en del av sitt overskudd i Norge.

Målrettet satsing på infrastruktur er en måte å bruke oljepenger på, uten at pengene blir forbrukt. Økt satsing på f. eks. veibygging vil bringe ledige anleggsarbeidere over i produktivt arbeide. Dette vil redusere ledighetsutbetalingene, øke skatteinntektene og også øke kjøpekraften til den enkelte arbeider. Nye veier vil redusere transportkostnadene for næringslivet, gjøre pendling enklere og legge grunnlaget for færre trafikkulykker.

Mer veibygging er derfor en svært fornuftig investering som både næringslivet og folk flest vil ha stor nytte av.

En annen måte å bruke mer oljepenger på, uten at pengene blir forbrukt, er å gi skatte— og avgiftslette. Skatte- og avgiftslette vil nemlig gjøre norske bedrifter mer konkurransedyktig, noe som igjen vil bety større produksjon og flere ledige i arbeid.

I tillegg til de positive ringvirkningene dette vil gi spesielt for de som er truet av sviktende konkurransekraft og økende ledighet, vil også Staten direkte kunne tjene på en slik politikk.

Dette fordi en slik politikk vil øke skatte- og avgiftsgrunnlaget og redusere ledighetsutbetalingene slik at Staten allerede etter kort tid vil få tilbake deler av de ýtapteý inntektene som de reduserte skatte- og avgiftssatser i teorien utgjør. På lengre sikt vil en slik omlegging trolig medføre at det økte skatte- og avgiftsgrunnlaget vil gi mer inntekter til Staten enn skatte- og avgiftslettelsene opprinnelig «kostet».

Spesielt i en situasjon med stigende ledighet vil skatte- og avgiftslettelser derfor være en investering som gir god avkastning, også for Staten.

Selv om de siste rentenedsettelsene og kronefallet åpenbart har vert ett positivt bidrag for å få fart på norsk økonomi, er ikke dette tilstrekkelig. Fremskrittspartiet vil derfor fortsette å argumentere for en aktiv og offensiv finanspolitikk der deler av statens økonomiske overskudd blir investert fornuftig innenlands til glede for folk flest.